Kvalitetsforskjeller på barnevern
Målt ved utdanningsnivå og yrkesaktivitet som voksen alder, er det betydelige forskjeller kommunene imellom på hvordan det går videre med barnevernsbarn.
Det viser en ny rapport av forskerne Morten Henningsen og Tom Kornstad. De har analysert registerdata med barnevernsbarn som var 15-18 år i perioden 1993-2003. I analysen har en fulgt opp barn som tidligere har vært i kontakt med barnevernet og studert hvordan det har gått med dem i ettertid med hensyn til utdanning og sysselsetting.
NYTT PERSPEKTIV:
Mens tidligere studier av hvordan det går med barnevernsbarn i Norge tar utgangspunkt i sammenligninger mellom barnevernsbarn og andre barn, har Morten Henningsen og Tom Kornstad anvendt en metode hvor barnevernsbarn blir sammenlignet med barnevernsbarn.
FORSKJELLER: Forskerne korrigerer for forskjeller i kjennetegnene til barnevernsbarna i ulike kommuner, samtidig som de korrigerer for systematiske forskjeller mellom de ulike områdene som kan ha betydning for utfall for alle barn fra barnevernet. Slike forskjeller kan for eksempel være tilgjengelighet og kvalitet på skoler. Dette er faktorer som ikke har noe med kvaliteten på barnevernstjenesten å gjøre. Etter å har korrigert for disse faktorene sitter de igjen med en restkomponent. Denne reflekterer forskjeller i resultater av arbeidet til barnevernet, men kan også skyldes andre faktorer og tilfeldige forhold.
UTSLAG I UTDANNING OG YRKE:
Når forskerne kontrollerer for de ulike faktorene beskrevet ovenfor, finner de blant annet at
Barnevernsbarn i kommunen som gjør det dårligst, har opp mot 14 prosentpoeng mindre sannsynlighet for å ha fullført videregående skole innen utgangen av året de fyller 23 år sammenlignet med barnevernsbarn i den beste kommunen.
Barnevernsbarn i kommunen som gjør det dårligst, har opp til 16 prosentpoeng mindre sannsynlighet for å ha en yrkesinntekt over 75.200 kr etter fylte 23 år sammenlignet med barnevernsbarn i den beste kommunen.
KOMMUNENS STØRRELSE: Forskerne finner også at sannsynligheten for at barnvernsbarn fullfører videregående skole innen de er 23 år, øker med antall innbyggere i kommunen. Henningsen og Kornstad mener dette funnet kan tyde på at store kommuner ofte bygger opp et behandlingsapparat med større ressurser og større ekspertise fordi de typisk har flere barnevernssaker enn små kommuner.
KVALITETSFORSKJELLER:
Resultatene indikerer at det har vært kvalitetsforskjeller i kommunenes innsats for å hjelpe vanskeligstilte barn og unge , selv om forskjellene i utfall mellom kommuner kan relateres til andre faktorer. Noen kommuner kommer systematisk dårlig ut enten man knytter indikatorene til utdanning eller yrkesaktivitet, og uansett om man ser på alle barnevernstiltak eller bare de tyngre tiltakene.
UKJENTE ÅRSAKER:
Hva dette skyldes vet forskerne derimot ikke. Barnevernet ble omorganisert i 2004. Dette prosjektet har studert arbeidet til barnevernet før denne omorganiseringen. Forskerne vet dermed ikke i hvilken grad resultatene fortsatt har gyldighet i dag.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (ssb.no)
(08.02.2010 kl. 19:50)