Gå til sidens hovedinnhold

25 år siden folkemordet i Srebrenica

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den 11.07.2020 er det 25 år siden folkemordet i Srebrenica. Den 11.07.1995 okkuperer serbiske styrker den Bosniske byen Srebrenica. Byen har vært omringet av Serberne siden 1992 og er den eneste frie byen langs Drina vassdraget på den østlige grensen til Bosnia mot Serbia. Som følge av det har byens befolkning økt kraftig da folk har flyktet til Srebrenica når deres byer har blitt okkupert av den serbiske krigsmaskinen.

Når Mladic sine krigshorder tar byen er det over 45 000 sivile i den. Det bosniske forsvaret er ikke byen og har ikke vært det siden 1994, når byen ble erklært som en FN fri sone. Det eneste som står mellom de serbiske soldatene og de bosniske sivile er 450 FN soldater fra Holland som er plassert der for å holde fred i det området. De har vært i byen siden det bosniske forsvaret forlot den. Det var avtalen mellom Bosnia og FN.

Ingen soldater i byen, og FN skal beskytte den. Dessverre gjør ikke FN soldatene noe når Mladic sine soldater tidlig på morgenen den 11.07.1995 tar deres utkikkspunkter og starter ferden mot by sentrumet. Bosnierne ser dette og begynner å flykte byen. Mange tror at FN vill hjelpe dem og over 20 000 mennesker samler seg utenfor FN basen i håp å søke tilflukt fra serberne. FN soldatene låser inngangsportene og nekter de bosniske sivile å komme inn. FN soldatene ser på at folkene i denne gruppen blir delt opp, hvor mennene blir drept og kvinner og barn under 10 år blir transportert mot Tuzla. Omlag halvparten av de som kom til FN basen ble drept. Den andre gruppen av Bosnierne i byen flykter med en gang gjennom fjellene mot de frie områdene rundt Tuzla. Store deler av dem overlever. I perioden 11.07.1995 til 15.07.1995 blir det drept 8372 bosniere i Srebrenica av de serbiske soldatene.

Flere tusen kvinner blir voldtatt før de sendes videre mot de frie bosniske områdene. Haag domstolen har kommet frem til at handlingene i Srebrenica i 1995 var et folkemord. Det er det mest dokumenterte folkemordet i menneskehistorien. Samtlige av de serbiske lederne fra 1990 – tallet har blitt dømt for folkemordet i Srebrenica. I dag 25 år etter disse handlingene er Srebrenica en liten by i øst-Bosnia. Folketallet er nesten halvert i forhold til det som var før krigen. På inngangen til byen er «Potocari minnesgravlunden», hvor alle ofrene som er funnet etter folkemordet er begravet. Til nå er det begravd omlag 6500 mennesker som ble drept under folkemordet i juli 1995. Enda leter bosniske myndigheter etter de omlag 1900 som mangler. Ofrene finnes i flere massegraver som graves opp. Etter krigen gravde serbiske nasjonalister opp massegravene og fraktet levningene til sekundær og tertiær graver.

Dette har ført til at identifikasjonsarbeidet går meget sent. Ofte finnes et offer i flere massegraver. Grunnen til det er at kroppene gikk i oppløsning når de ble gravd opp fra primærmassegraven ett år etter at de var drept.

Folkemordet i Srebrenica er resultatet av et mangeårig hat som ble avlet frem hvor samfunnet ble delt i grupper, oss og dem. Dette hatet som springer ut ifra serbisk nasjonalisme leverer dessverre den dag i dag i Serbia. Terroristen som rammet Norge 22.juli 2011 var inspirert av serbisk nasjonalisme og serbiske krigsforbrytere, inkludert de som utførte folkemordet i Srebrenica. Det samme var terroristen på New Zeland. Serbisk nasjonalisme førte til folkemordet i Srebrenica og etnisk rensing av store deler av Bosnia. I dag er serbisk nasjonalisme en inspirasjonskilde til høyreekstremister over hele verden. Derfor må vi minnes, ofrene av den serbiske nasjonalismen. For å unngå nye folkemord og terrorhandlinger må vi minnes ofrene i Srebrenica.
Jeg avslutter med teksten som star på inngangsporten til minnelunden i Srebrenica:

May grievance become hope;
May revenge become justice;
May mothers’ tears become prayers
That Srebrenica never happen again,
To no one nowhere.