Vi rigger oss for advent

ADVENT: Denne helgen går vi inn i ventetiden.

ADVENT: Denne helgen går vi inn i ventetiden.

Av
DEL

MeningerDET HAR ikke vært mangel på julepynt den seneste måneden. Tvert imot. Forberedelsene til julehøytiden har vart lenge – og kanskje altfor lenge, vil nok noen hevde. Men i en kirkelig sammenheng er det nå ventetiden egentlig starter. Advent er nettopp forventningenes tid. Det latinske ordet advent betyr egentlig Frelserens ankomst – eller Herrens ankomst.

SØNDAG SETTER vi ild til det første av fire adventslys og midt i alt stress og streben etter både det ene og det andre, kan det være på sin plass med litt dypere tanker, noen refleksjoner over hva som er viktig her i livet – og hva vi kanskje skal gjøre annerledes. Det moderne menneske er i altfor liten grad opptatt av den mystikken som advent og julehøytid rommer. Vi er stort sett så realistisk innstilt til livet, at den gyldne tankeflukt i altfor liten grad for spillerom. Det er vi selv som er taperne i det spillet.

VI SER det trolig hver eneste år, men i år mener vi å ha belegg for det: Julepyntingen startet altfor tidlig. Noen steder ble julelysene tent allerede i oktober – og julemat og julegodteri har vært i butikken i det uendelige. Jo, det begynner tidligere og tidligere. Vi må nok slå fast det. Men bak alt vi gjør i adventstiden ligger det et ønske om å skape – og kanskje gjenskape, noe av den julen vi opplevde den gang vi selv var barn. For det ligger en god del forventning til julen og dens innhold. Og tradisjoner blir kanskje viktigere, jo eldre man blir.

FOR MANGE er advent et eneste stort stressmoment. Det bør det ikke være. Tvert imot bør vi følge oppfordringen fra salmedikteren Hans Adolph Brorson som sier det slik: I denne søte juletid, bør man seg rett fornøye.

DERFOR SIER vi: Tenn det første lyset søndag, la det skinne og la det minne oss om hva advent egentlig er – og hva det er vi går og venter på.

Artikkeltags