– Vi er fornøyde med at eierne har vedtatt å fusjonere selskapene i tråd med styrets anbefaling. Dagens vedtak kommer etter en grundig fusjonsprosess, og nå vil vi sammen gripe mulighetene som ligger foran oss. Gjennom fusjonen vil vi trygge dagens arbeidsplasser og utvikle nye, og skape verdier i begge regionene, sier styreleder Lars Erik Torjussen i Agder Energi.

Gjennom en fusjon av de to selskapene etableres Norges største kraftkonsern med virksomhet i hele verdikjeden, fra produksjon til forbruker. Vannkraft blir fundamentet i virksomheten, og vil omfatte en årlig produksjon på rundt 11,3 TWh fra 72 hel- og deleide kraftverk.

200.000 strømkunder

Fusjonen skaper Norges nest største nettselskap med et over 30.000 kilometer langt kraftnett som distribuerer kraft til ca. 310.000 nettkunder i Buskerud og på Agder. Selskapet vil forvalte og handle med mer enn 30 TWh kraft i Norden, bli Norges største selskap innen strømsalg til bedrifter og ha over 200.000 strømkunder i privatmarkedet.

– Sammen skal vi skape ett kraftfullt nytt konsern som leverer på vårt viktige samfunnsoppdrag til det beste for våre eiere, våre kunder og våre ansatte. Selskapet blir godt posisjonert for å lykkes i et energimarked i stor endring. Her vil et solid kommunalt aksjonærfelleskap være avgjørende og vi vil sikre en god eierdialog fra start, sier styreleder Ann-Christin Andersen i Glitre Energi.

Gjennomføres før nyttår?

Arbeidstakerorganisasjonene i begge konsernene har vært involvert i hele prosessen.

– Nå er vi glade for at avgjørelsen er tatt og mener en fusjon er en god løsning for alle. Vi ser frem til å få mange nye kolleger og være med å videreutvikle selskapet som en attraktiv arbeidsplass som møter endringene i bransjen og samfunnet for øvrig, sier hovedtillitsvalgt Rune Bæver i Glitre Energi og konserntillitsvalgt Oddvar Emil Berli i Agder Energi.

Gjennomføring av fusjonen avhenger av nødvendige godkjennelser fra Konkurransetilsynet og energimyndighetene. Dersom transaksjonen får de nødvendige godkjenningene, forventes fusjonen å bli gjennomført i løpet av 4. kvartal 2022.

Ville ha inn protokolltilførsel

– Vi kjempet for å få inn en stemmeforklaring. Jeg har aldri hørt om at møteledelse ikke vil tillate å ta med en protokolltilførsel med stemmeforklaring før, sier ordfører Torbjørn Klungland (Frp) i Flekkefjord til Agder.

– Kommunene har blitt utsatt for et press i denne saken og det var derfor viktig for oss å få frem en stemmeforklaringen til avstemming i generalforsamlingen i Agder Energi om fusjon med Glitre.

– Jeg respekterer flertallet, men det er unødvendig å ydmyke et mindretall til å stemme mot det kommunestyrene våre har sagt når fusjonen kan gjennomføres uansett. Jeg skjønner ikke flertallets motivasjon for det presset. Dette er unødvendig politisk maktmisbruk. Jeg har heller aldri opplevd at en stemmeforklaring blir nektet, og stemt ned. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende. Særlig med tanke på det presset vi har vært utsatt for, for å stemme ja, når kommunene våre mener nei, sier ordfører Jonny Liland (Ap) i Sirdal til Agder.

– Nå får vi riste av oss skuffelsen og jobbe for det beste for egdene i et mindretall i et nytt selskap der Agder-eierne har mistet sin flertallsposisjon. Vi skal bidra positivt også fra Sirdal sin side selv om det ble slik det ble.

I stemmeforklaringen står det:

Bygland, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Lindesnes, Lyngdal, Sirdal og Åmli kommuner stemte nei til fusjon under prøveavstemningen utført på eiermøtet i Agder Energi den 05.09.2022, men respekterer flertallets ønske om fusjon mellom Agder Energi og Glitre. Det er ikke tvilsomt at stemmeopptellingen viser et flertall på 56,2 prosent av de kommunale aksjeandelene.

I eiermøtet kom det innspill på hvordan en kunne avklare de tolkningsspørsmål som har oppstått etter Samordningsavtalen. Innspillene kunne ført til en avklaring om hvordan avtalen skulle forståes, og en omforent løsning på situasjonen. Beklageligvis ble ikke innspillene tatt med videre. Arbeidsutvalget burde i større grad bidratt til avklaringer i prosessen og inn mot generalforsamlingen. Det gjelder også utsettelsesforslaget fra Lindesnes.

Under eiermøtet ble det gitt en muntlig redegjørelse for hvordan samarbeidsavtalen skulle forstås, og konsekvensene av mislighold av avtalen. Den skriftlige redegjørelsen, mottatt 09.09.2022, gjentar at votering fra mindretallet, som ikke er samsvarende med flertallets votering i eiermøte, vil kunne sanksjoneres i medhold av misligholdsbestemmelsen i Samordningsavtalens paragraf 10. Det er det ulikt syn på når det gjelder avtalen opp mot fusjonsspørsmål.

  • Uten de nødvendige avklaringer, innebærer dette en risiko, som fører til at vi ikke ser annen utvei enn å stemme «ja» til fusjonen i generalforsamlingen.
  • Det understrekes at ingen kommuner har endret standpunkt. Mindretallet mot fusjon er like stort.

Mer detaljert er stemmegivningen altså begrunnet i behovet for å unngå ytterligere tap av interesser og verdier knyttet til fusjonen på våre innbyggeres vegne.

En anvendelse av paragraf 10, som det antydes at kan bli tatt i bruk i redegjørelse mottatt 09.09.2022, vil medføre at mindretallskommuner, som eventuelt stemmer «nei» på generalforsamlingen, risikerer å måtte overføre sine aksjer til andre eiere for betydelig mindre vederlag enn den reelle verdi. Muligheten for å gjennomføre en slik reaksjon vil være et juridisk tolkningsspørsmål, og er ikke opplagt, men scenariet er adressert mindretallet forut for generalforsamlingen.

Da de økonomiske konsekvenser av en slik reaksjon er så store, ønsker ikke dette mindretallet å utsette sine kommuner, og innbyggere, for slik risiko, og stemmer derfor «ja» til fusjonen under generalforsamlingen.

Dette er i tråd med fortolkningen av Samordningsavtalen som er redegjort for, om at alle skal følge flertallet fra prøveavstemning fra eiermøtet 05.09.2022, men i strid med egne kommune- og bystyrers vedtak i saken om fusjon.

  • Bygland kommune
  • Farsund kommune
  • Flekkefjord kommune
  • Hægebostad kommune
  • Lindesnes kommune
  • Lyngdal kommune
  • Sirdal kommune
  • Åmli kommune