Olje- og energidepartementet ba om innspill til arbeidet med stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser generelt og innspill til arbeidet med veikartet for hydrogen. Et av innspillene kommer fra Agder Energi:
«Agder-regionen har en geografisk plassering nær Europa, et robust kraftnett, store overskudd av fornybar kraft, regulerte områder for industrietablering og tilgang på gode havnefasiliteter. Gjennomførte forretningsmessige vurderinger i Agder Energi tilsier at det er mulig å etablere en storskala pilot i Agder med en kapasitet på 120 MW innen 2024, for leveranser til det europeiske og norske markedet. Et slikt prosjekt vil posisjonere Norge for et voksende eksportmarked og være et utstillingsvindu for et nytt grønt og bærekraftig satsingsområde», fremholder konserndirektør Kristin A. Dale for Mennesker & Kommunikasjon i høringsinnspillet fra Agder Energi.
Både Agder Energi og lokale aktører holder allerede på å posisjonere seg i hydrogen-markedet.
Sammen om grønn energi: Agder + Rogaland = sant!
Ny satsing kan gi 150 arbeidsplasser i Kvinesdal
Trafo og ledning til 76 mill: Tonstad datapark søker konsesjon
Hemmelighetsfulle om ny stor etablering: Elektrodrivstoff kan bli Sirdal sitt nye kraftprodukt
Andersen med på gigantisk landbasert lakseoppdrett på Lista
Trenger støtte
Agder Energi mener at det inntil videre primært vil være formålstjenlig med investeringsstøtte til produksjonsrelaterte pilotanlegg innenfor hydrogen og påpeker:
«En slik støtteordning gir økonomisk forutsigbarhet for myndighetene og innebærer at investorene bærer økonomisk risiko innenfor områder de normalt er vant til å bære risiko (kunde/marked). Enova har allerede en utprøvd ordning basert på investeringsstøtte og denne vil kunne utgjøre en mal. Innenfor hydrogen må det etableres en fullstendig hydrogenkjede ettersom infrastrukturen mellom produksjon og forbruk ikke er på plass i Norge. Myndighetene må ta stilling til hvordan man kan støtte opp om de ulike delene av verdikjeden på en hensiktsmessig måte. Dette må sees i sammenheng med målsettingene for bruk av hydrogen innenfor industri- og transportsektoren. Utover investeringsstøtte til investorer i infrastruktur, vil det kunne være behov for støtte til forbrukere av hydrogen, som dekker kostnadsavviket til fossilt brensel. Man kan alternativt også avgiftsbelegge fossilt brensel ytterligere.»
Vann til hydrogen
Hydrogen utgjør i dag en liten andel av verdens energiforsyning, men det forventes en rask vekst de neste årene. EU-kommisjonen har nylig utarbeidet et utkast til hydrogenstrategi for et klima-nøytralt Europa som innebærer en offensiv satsing på grønn hydrogen (elektrolyse). Tyskland er en hoveddrivkraft i den europeiske hydrogensatsingen.
Energien fra fossefall, sol eller vind, kan forvandle vann til hydrogen. I teorien er det eneste utslippet oksygen. Denne metoden kalles vannelektrolyse og har fått merkelappen «grønt hydrogen». Når hydrogenet skal brukes som drivstoff, i for eksempel en lastebil, går prosessen i motsatt retning. Da suger lastebilen inn oksygen fra lufta, som sammen med hydrogenet, driver motoren. Den eneste eksosen blir da i teorien rent vann.
Stor interesse
Olje- og energidepartementet startet høsten 2020 arbeidet med en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Departementet oppfordret til å sende inn skriftlige innspill til arbeidet med stortingsmeldingen. Til nå har det kommet 154 innspill til arbeidet. Dette er fordelt på innspill til meldingen generelt og til arbeidet med et nytt veikart for hydrogen.
– Jeg er glad for det store engasjementet for arbeidet med stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Vi har fått innspill fra mange ulike aktører og vil ta med oss innspillene i det videre arbeidet med stortingsmeldingen, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).
Målet med stortingsmeldingen er å synliggjøre det industrielle potensialet i norske energiressurser som grunnlag for fremtidige lønnsomme arbeidsplasser. Den skal blant annet ta for seg havvind, hydrogen, CCS, utvinning av havbunnsmineraler, petroleumsindustri og vannkraft. Planen er å legge den frem våren 2021.