Hun hadde lagt ut en tekst på Facebook i forkant av demonstrasjonen som på kort tid ble delt 110 ganger (i skrivende stund). Teksten kan du lese lenger nede i artikkelen.

- Jeg er bifil, men har ikke snakket så høyt om det før nå. Nå får veldig mange vite det, sier Aina Emilie Skåland til Agder.

For ordens skyld: På grunn av etternavnet er det mange som spør henne om hun er i slekt med AMU-leder John Skåland som uttrykte motstand mot Pride-flagget i Agder onsdag, men det er hun ikke.

Aina Emilie Skåland mener det trengs mye mer opplysning om hva Pride er og hva det står for.

- Mennesker her er redde for at dette flagget skal skille kommunen, og at vi skal fjerne det norske flagget. Men det skal vi ikke. Indigofargen i Pride-flagget er fjernet fordi dette skal være for alle, alle skal kunne samles om dette flagget uansett religion. Det er ikke i stedet for det norske flagget, det er sammen med det.

Hun understreker at det ikke handler om å være imot kristendommen:

- Vi vil ikke kristendommen til livs. Vi ønsker at folk skal kunne sitte på første rekke i kirken med korset i den ene hånden og Pride-flagget i den andre, sier hun.

Hun reagerer på ordlyden i brevet fra AMU-lederen.

- Det var en voldsom ordlyd. Hvis de ansatte er redde, og har sånne følelser, må en trygge sine ansatte i stedet for en sak der det understrekes at det er skremmende. Heterofile kan også ta dette flagget. Det mangler mye kunnskap. Det er veldig skremmende.

Aina Emilie Skåland trives godt på Moi, selv om det er en liten plass.

- Jeg følger meg inkludert her, sett og hørt, sier hun.

Her er teksten hun onsdag la ut på Facebook:

Kjære Lund kommune.

Kjære leder for arbeidsmiljøutvalget, som i dag har talt for en hel kommune.

For første gang skal jeg dele offentlig omkring ett tema jeg aldri før har gjort.

Religion og livssyn.

To ord som skaper voldsomt engasjement, som kan splitte like mye som det gir samhold.

Jeg har trådd varsomt i denne saken om pride og prideflagg da jeg vet det kan vekke ett voldsomt engasjement hos enkelte.

I dag har jeg blitt kontaktet av mange i kommunen.

Enkelte føler seg trakasert.

Andre føler seg fullstendig respektløst behandlet.

Felles for alle som har tatt kontakt er at de har lest artikkelen til Dalane Tidene og vår leder for arbeidsmiljøutvalget.

Kjære Lund kommune.

Viste du at i åtte land kan du bli dømt til døden for å være homofil? For å elske noen du dypt i hjertet vet betyr alt for deg.

Homofili er kriminelt i 69 land. Det vil si at du kan risikere fengselstraff for å elske.

Elske.

Noe bibelen i all hovedsak oppfordres til.

I en artikkel i Dagen.no uttalen leder for arbeidsmiljøutvalget i Lund kommune (direkte sitert):

"Både mediefolk og våre politikere blir som beruset når de skal behandle dette tema.

Det synes som om all fornuft og kritisk sans er forduftet.

Dette siste er ofte elementært som preger satanistiske åndsmakter"

Jeg er lei meg for at kommunen jeg bor i fronter holdninger som er så ettertrykkelig respektløse og voldsomme.

Det tas også opp at fargen indigo er fjernet fra regnbueflagget som en form for provokasjon mot den kristne tro.

Viste du at regnbueflagget er nøytralt fordi det skal kunne brukes på tvers av tro og livsstil?

ALLE skal kunne elske hvem de vil.

Den manglende fargen skaper inkludering, IKKE ekskludering.

Jeg håper andre i kommunen kan sitte på første rad i kirker og bedehus med regnbueflagget i den ene hånden og korset i den andre.

Jeg håper dere vet at dere er verdig.

Jeg håper dere vet at det er en plass for dere i himmelen.

Jeg håper dere vet at dere ikke lever i synd.

Jeg håper dere vet at dere er elsket.

Og kjære Lund kommune.

Kjære miljøarbeidsutvalgsleder.

Kjære alle dere som ikke vet dette fra før.

Du skal vite at jeg er en av de.

En av de som kan føle kjærlighet for en av samme kjønn.

En som i følge deg skal fordømmes.

Jeg bor her.

I din kommune.

I vår kommune.

Jeg skal ikke tilgis, kjære deg.

Jeg skal få leve,elske og bli akseptert.

Og vet du hva?

Dersom det finnes en Gud så er jeg overbevist om at det er plass til meg også.

På første rad, med korset i den ene hånden og prideflagget i den andre.

Måtte regnbueflagget henge høyt,stolt og stort både over rådhuset i kommunen men også i fra så mange private husstander som bare mulig i kommunen.

Vårt regnbueflagg på Moi har aldri hengt tydeligere,stoltere eller klarere enn det gjør akkurat i kveld!

Del gjerne!