Det er hyggelig at Arbeiderpartiets Per Vidar Kjølmoen, er opptatt av Rødt sin politikk. Men det lover ikke godt for den norske bonden, at regjeringspartiets landbrukspolitiske talsperson i mangel på egen politikk og bevilgninger som kan hjelpe landbruket gjennom en krisetid, ikke har annet å drive med enn å angripe Rødt på usaklig vis.

Ap/Sp-regjeringa har levert for lite, for seint. Strømpakken kom lenge etter at lysene var slått av i drivhusene hos mange grøntprodusenter. Vinterens priskrise på drivstoff, gjødsel, byggematerialer, kraftfôr og strøm har satt likviditeten til mange norske bønder i fare. Norsk Bonde og Småbrukarlag beregner kostnadsøkninga til 4-5 milliarder kroner, og har bedt partiene på Stortinget ta initiativ til tilleggsforhandlinger for å rydde milliardunderskuddet av veien før nye jordbruksforhandlinger tar til.

Da Rødt 1. februar leverte hasteforslag i Stortinget å åpne for tilleggsforhandlinger, så var det basert på et samla krav fra alle fylkeslagene i Bonde- og småbrukarlaget. Rødt er på Stortinget nettopp for å løfte inn slike krav.

Når Arbeiderpartiet og Kjølmoen selv var med på å stemme ned forslaget om hastebehandling, er det spesielt å beskylde Rødt for sommel. Hvis Kjølmoen hadde vært villig til å støtte forslaget i hastebehandling, kunne man vært klare til å kompensere for vinterens priskriser innen de neste ukene. I stedet må vi nå krysse fingrene og håpe at pengeboka til norske bønder ikke er skrapet tom før de ordinære forhandlingene er utpå forsommeren.

I stedet for å sette i gang tilleggsforhandlinger for en måned siden, har regjeringa levert en strømstøtte til jordbruket, som selvfølgelig hjelper bønder som sliter med høye strømpriser på Østlandet, men som ikke treffer kriseramma bønder i Nord- og Midt-Norge.

Årets jordbruksoppgjør må snu skrivebordstilnærmingen både tidligere Høyre og AP-regjeringer har hatt til matproduksjon og jordbruk. Det må tas kraftige grep for å tette inntektsgapet mellom bønder og resten av befolkninga, slik at de som produserer maten vår får en lønn de fortjener for arbeidet de gjør, og som sikrer at folk klarer å stå i jobben. Samtidig må det kompenseres for vinterens priskriser.

I en stadig mer urolig verden, må vi også jobbe for sjølforsyning og et landbruk basert på norske ressurser, ikke importert soya. Dette er utfordringer vi må løse, men da trengs det både politisk vilje til et linjeskifte i jordbrukspolitikken, og penger på bordet i forhandlingene. Arbeiderpartiet snakker varmt å sikre norsk matproduksjon, og å rydde opp etter høyreregjeringa. Samtidig er Kjølmoen selv ute i Nationen, og varsler at det ikke har vært mindre økonomisk handlingsrom til å prioritere på 10-15 år. Det lover ikke godt for et landbruksoppgjør som må bli historisk, et være eller ikke være for mange bønder.