Åpent brev til Agders stortingsrepresentanter om vindkraft

YTRING: Utbygging av vindkraftverk i Sirdal.

YTRING: Utbygging av vindkraftverk i Sirdal.

Av
DEL

MeningerDere har Agders viktigste politiske verv, og fatter beslutninger på våre vegne for hvordan landsdelen vår og landet forøvrig skal utvikle seg. Det er Stortinget som har lagt føringene for den utbygging av vindkraftanlegg, som bl.a. vår landsdel opplever og som raserer natur og reduserer og splitter de utsatte lokalsamfunnene. Dette ansvaret kan dere ikke fraskrive dere, men dere savnes i den pågående debatten om disse pågående ødeleggelsene!

Vi representerer selvstendige organisasjoner med en stor befolkningsgruppe i Agder i ryggen, men vi har felles mål om å beskytte naturen og lokalsamfunnene mot de enorme, evigvarende naturødeleggelsene vindkraftverkene fører til.

Fjoråret ble sterkt preget av forslaget til Nasjonal rammeplan for landbasert vindkraft, som samtlige kommuner på Agder sa nei til. Her viste demokrati seg på sitt beste.

Men vindkraftindustrien fortsetter som før med sine planer i Agder uten å ta inn over seg den klare beskjeden fra befolkningen og lokalpolitikerne. Vi registrerer også en forsert framdrift i de konsesjonsgitte verkene for å komme inn under ordningen med el-sertifikater fram til 2022. Tidspresset setter etter vår mening til side regler og lovverk som skal sikre forsvarlige prosesser, der ikke minst naturfaglige råd og folkelige protestene blir tatt hensyn til.

Hvorfor må utvikling innebære å punktere natur og lokalsamfunn med enorme terrenginngrep som det vi har sett i Farsund og Sirdal, og som nå har startet i Kvinesdal med Buheii vindkraftverk? Og snart kan anleggsmaskinene bli rullet ut i Lillesand, Birkenes og Flekkefjord. Dessuten jobbes det aktivt for å sikre grunneieres underskrifter for utbygging i Bygland, Åmli og Åseral.

Landsdelen vår har i høyeste grad bidratt til at landet er sjølforsynt med elektrisk kraft gjennom landets største vannkraftutbygginger. Sjøl om landet var «fattig» den gang dette ble realisert og vi måtte låne kapital internasjonalt for å realisere disse så sikret vi både nasjonalt eierskap og hjemfallsrett. Nå er vi blant verdens «rikeste», men overlater vindkraftkonsesjoner også til internasjonal storkapital plassert i skatteparadiser.

Norge har overskudd av el-kraft, og det er et potensial gjennom energieffektivisering, oppgradering av eldre kraftverk og større nedbørsmengder i framtida som langt vil overstige det den høyst ustabile og tilfeldige vindkraften kan gi. Hvorfor utnyttes ikke dette potensialet?

Tonstad vindkraftverk eies av fransk / sveitsiske kapitalfond, konsesjonen til Birkenes av det tyske energiselskapet RWE og Buheii av den australske finansgruppen Marquarie. Dette er internasjonale aktører med så stor makt at de utfordrer våre nasjonale myndigheter og lokalsamfunnene. Spør Sirdal kommune om deres erfaringer med eierne av Tonstad vindpark! Og det tyske finansselskapet Prime Capital truer nå den norske staten med rettssak etter at OED tok klager til følge for Andmyran vindkraftverk i Nordland. Verket får ikke utsatt frist for ferdigstillelse med den følge at det ikke kan bli realisert.

Vi skremmes alle over de globale klimaproblemene som er forårsaket av klimagassutslipp verden over. I mai i fjor la FNs naturpanel fram en alarmerende rapport om nedgang i klodens naturmangfold, og framholdt den utfordringen som like stor som klimaendringer og at disse henger sammen. Ødeleggelse av natur og oppsplitting av leveområder er hovedgrunnen til at artsmangfoldet forsvinner ifølge FNs eksperter. FN ber oss innstendig ta vare på urørt villmark, samtidig som vi ser at det er nettopp disse som er mest utsatt for vindindustrien i vår landsdel. En rekke svært sjeldne arter har ennå sine leveområder i denne villmarka. De er avhengig av ro og store, intakte naturområder for å leve og øke bestandene.

En ny rapport fra NINA bekrefter igjen hvor umåtelig viktige myr og markdekket ellers er som karbonlager. Ett av de viktigste klimatiltakene vi derfor kan gripe til, er å la myr og natur forøvrig ligge i fred. Myrene er dessuten viktige leveområder for mange arter.

Det foreligger allerede ca. 100 innvilgede vindkraftkonsesjoner. Et beskjedent anslag på 15km2 pr konsesjon vil realisering av disse utgjøre ca. 1500km2, om lag tre ganger Nye Kristiansand sitt areal.

Dette arealforbruket alene rammes, etter vårt syn, av naturmangfoldloven §1 og Grunnloven § 112. I begge fremkommer klare forpliktelser om forvalteransvaret – vi er forpliktet til å levere fra oss naturen i Norge til våre etterkommere med lik mulighet til nytte og opplevelser som det vi gjør bruk av i dag. Vi tror våre etterkommere vil bebreide oss i sterke ordelag om vi lar dette villmarkstapet - disse naturødeleggelsen fortsette.

At Stortinget alt har latt så store ødeleggelser skje som 100 konsesjoner fører til, beklager vi på det sterkeste. Det er nok nå! Hva gjør dette naturtapet med oss og landet vårt, kjære stortingsrepresentanter?

Artikkeltags