Grytidlig tirsdag morgen i romjulen gikk jeg på kontoret for å gjøre ferdig papiravisen og oppdatere nettavisfronten. Men det viste seg lettere sagt enn gjort.
Stengt ute
Ingen av medarbeiderne i Agder eller noen av de andre 80 lokalavisene som er med i Amedia-konsernet fikk tilgang på dataprogrammer via det lokale nettverket. Vi meldte fra til support om at vi ikke kom inn i systemene og regnet med at det meste ville ordne seg. Men timene gikk og intet skjedde. Skriveprogrammet og publiseringssystemet til nettavisen fungerte, men ikke nettforbindelsen.
Jeg sendte derfor alle medarbeiderne hjem for å drive nyhetsformidling fra hjemmekontor med eget nettverk. Det hadde vi heldigvis erfaring med etter nesten to år med pandemi.
Ved middagstider kom meldingen: Amedia var under dataangrep. Angrepet krypterte store deler av mediekonsernets serverpark og satte flere sentrale systemer ut av spill. All produksjon av papiravis ble rammet, det var ikke mulig å booke papirannonser og abonnementssystemet var ute av drift.
På høytrykk
I den ellers så stille romjulsstemningen, blir dataangrepet på Amedia den store saken i mediebildet.
– Alle tilgjengelige ressurser jobber nå intenst med å løse problemene og avdekke hvilke skader som er skjedd. Vi beklager de problemene som har oppstått og som på ulike måter rammer våre kunder og ansatte, sa konserndirektør for teknologi, Pål Nedregotten i Amedia.
Det ble jobbet på høytrykk i alle mediehus rundt i Norge og etter hvert ble det klart at Agders papiravis onsdag ikke ville bli produsert. Heldigvis klarte vi å formidle nyheter gjennom vår nettavis som ikke var rammet direkte. Etter hvert klarte vi å få på plass en nødløsning, slik at vi kunne produsere reduserte papiraviser, og allerede fredag kom Agder ut i en redusert utgave. Men det tok lang tid før vi var tilbake i normal gjenge. Hele den første måneden valgte vi å gjøre nettavisen tilgjengelig for alle, fordi vi ikke kunne skille mellom abonnenter og ikke-abonnenter. Annonser fikk vi etter hvert på plass, men produksjonen av dem var komplisert. Og ikke minst: Vi hadde mistet oversikten over hvem vi skyldte penger og ikke. Gjennom mine 30 år i Agder har jeg aldri fått så mange purringer på regninger som ikke ble betalt på tiden – ikke fordi vi manglet penger, men fordi vi hadde mistet oversikten over alle fakturaer som skulle betales.
Etterforskning
Amedia gjorde et omfattende kartleggingsarbeidet av omfang og konsekvenser, og arbeidet parallelt med trygg gjenåpning av sentrale systemer etter dataangrepet som rammet 28. desember.
Amedia var også i tett dialog med ulike myndighetsorganer, herunder politi, nasjonale sikkerhetsmyndigheter og Datatilsynet. Fremdeles er det ikke brakt på det rene hvem som gjorde innbrudd i våre systemer, men vi vet at noen ville oss vondt og man kan jo ane i hvilken himmelretning vi skal for å finne synderne.
Inngangen til 2022 ble en bratt affære for Agders ansatte, og for mange kolleger rundt i landet. Datasikkerheten er strammet til. Vi har gjennomført endringer som skal forhindre hackere tilgang til Agders systemer i fremtiden. Det er en kontinuerlig kamp – og angrepet på Amedia og dermed Agder viser med all tydelighet hvor sårbare vi rent faktisk er overfor krefter som ikke har gode hensikter. Det ble klarere og klarere for oss gjennom vanskelige dager i slutten av desember og begynnelsen av januar.
Verre angrep
Men om året 2021 ble avsluttet med store vanskeligheter og 2022 begynte bratt, så skulle det slik sett bare blir brattere. 24. februar våkner vi til nyheten om at den russiske krigsmaskin har startet angrepet på Ukraina. Det vi trodde hørte fortiden til i forhold til krig og konflikt. Dataangrepet mot Amedia blir en bagatell mot det russiske angrepet mot broderfolket i Ukraina.
La oss håpe at 2023 gir oss en ende på krigen i vårt nabolag. La oss håpe at vi igjen kan opprette ro og orden i Europa. Selv om krigsutbruddet i 2022 kommer til å prege vår verdensdel i generasjoner fremover, så får vi håpe at den galskapen som utspiller seg på slagmarken i Ukraina, opphører. Når vi daglig hører om angrep på byer og områder, så er det mennesker av kjøtt og blod, som du og meg, som rammes av krigens dødbringende våpen.
Det er sivilbefolkningen som lider og dør. Kan vi håpe på 2023?