Gå til sidens hovedinnhold

Årets trygdeoppgjør: Æres den som æres bør

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nils Tangeland og Reidun Halvorsen beskylder i et leserinnlegg Pensjonistforbundet og Kjell Erfjord for uærlig fremstilling av resultatet av trygdeoppgjøret. Det er drøye påstander som krever et ærlig svar. Det er også enkelt for alle som er opptatt av ærlighet å sjekke protokoller og grunnlaget for Stortingets endelige vedtak.

Trygdedrøftingene med regjeringen tok samlet tre timer. Der var alle pensjonistorganisasjonene til stede, i tillegg til LO, UNIO, YS, Akademikerne og FFO. Alle pensjonistorganisasjonene unntatt Pensjonistforbundet/ SAKO (Samarbeidskomiteen for pensjonister) og SAFO (samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner) aksepterte regjeringens tilbud. Dersom man skulle følge Halvorsens råd om en egen annonse for de andre pensjonistorganisasjonene, ville det vært en interessant øvelse. Skulle man annonsere for det resultatet de andre pensjonistorganisasjonene aksepterte, eller skulle man annonsere for det som ble resultatet, i tråd med Pensjonistforbundets krav, som ga om lag 600 millioner kroner høyere utbetaling?

Dette trygdeoppgjøret var spesielt, og det ser ut til at man trenger en oppfriskning av hva som skjedde. Trygdeoppgjøret i september 2020 endte med nok et år med redusert kjøpekraft for landets pensjonister. Prognosene for 2021 var enda mer dystre. På bakgrunn av det tok vi i Pensjonistforbundet, som partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon, kontakt med opposisjonspartiene på Stortinget.

Alle partiene uttrykte bekymring for situasjonen og SV tok et initiativ mot de andre partiene for å se om noe kunne gjøres. Den invitasjonen svarte Frp positivt på, og foreslo at de to partiene skulle invitere Pensjonistforbundet med på å utvikle et forslag til et midlertidig reguleringsregime, i påvente av utvalget som evaluerer pensjonsreformen.

Sammen med SV og Frp utviklet Pensjonistforbundet et forslag på seks punkter som de nevnte partiene fremmet i Stortinget til behandling. Under behandlingen ble forslagene supplert med andre temaer, blant annet pensjon fra første krone. Resultatet ble at Stortinget endret reguleringsregimet fra oppgjøret i 2021 og løftet minstepensjonen både i 2020 og i 2021. Stortinget besluttet å ta tilbake behandlingen av trygdeoppgjøret og at pensjonistorganisasjonene kan fremme krav og forhandle om andre saker som berører eldres levekår.

Det sentrale spørsmålet ble til slutt hvordan overgangen av den tilbakevirkende effekten av reguleringsendringen for 2020 skulle gjennomføres. Stortinget ønsket å gi en kompensasjon for den tapte kjøpekraftsutviklingen og siden tallene som var lagt til grunn for oppgjøret 2020 var feil, ble beregningsmåten helt avgjørende. Pensjonistforbundet la Stortingets ønske om å gi kompensasjon

til grunn for våre beregninger. Vi inviterte de andre organisasjonene til møte for å prøve å få til en felles forståelse. Det lyktes ikke.

Da trygdeoppgjøret startet, og vi fikk presentert Statens tilbud, presiserte vi igjen våre beregninger.

Siden de andre pensjonistorganisasjonene aksepterte Statens tilbud, så vi ingen annen løsning enn

å be om en egen uenighetsprotokoll. Det medførte at Arbeids- og sosialkomiteen avholdt en høring om saken, hvor kun Pensjonistforbundet møtte. Deretter behandlet og vedtok Stortingsflertallet trygdeoppgjøret i tråd med våre krav.

Slik fikk landets pensjonister ca. 600 millioner kroner mer pensjon gjennom folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen ble regulert 0,39 % høyere enn det de andre pensjonistorganisasjonene aksepterte.

Æres den som æres bør. Vi synes det er all grunn til å feire denne seieren med annonser, for å takke alle dem som betaler sin kontingent til Pensjonistforbundet og dermed har vært med på å legge grunnlaget for årets gode resultat.