Slik også i år. Flekkefjord Sparebanks banksjef – som i dette intervjuet ikke får «lov» å snakke om jobb – er nemlig den som pleier å lage julemiddagen, selv om hun ikke vil kalle seg noen gourmetkokk.

– Jeg er helt med på at det for noen kan føles litt voldsomt å arrangere jul, men jeg er vant med å ha det travelt. Det å ha julaften hjemme, går kjempefint, det er bare å ta en ting om gangen og prioritere.

Tidlige morgener

Hun er typisk A-menneske, og også når hun har fri liker hun å komme seg opp om morgenen. Gjerne mens hele huset ellers sover. Da er hun glad i å gå en tur før frokost, eller kanskje jogge litt.

– Jeg tør nesten ikke innrømme det, men noen ganger sitter jeg og jobber litt på PC ved bordet, til resten av familien er oppe, forteller den driftige trebarnsmoren.

– Jeg liker å gjøre ting, er arbeidssom, og trives med det. Hvis jeg skal koble av, liker jeg å gå tur, og er glad i å høre på podcast. Både om faglige ting, ledelse og coaching men også om for eksempel krim og historie. Jeg er ganske allsidig.

Småbysjarm

Når julens klokker ringer, er det tradisjoner som gjelder på Flikka. Etter hummer lille julaften, har jaktfamilien som regel vilt andre juledag.

– Alt er ganske tradisjonelt i jula, og det er det jeg liker aller best. Vi pleier å ta en tur til hytta i romjula, og da er det gjerne brettspill, biljardturninger og bordtennis som gjelder.

– Hva synes du om Flekkefjord?

– Jeg liker at det er en småby. Jeg liker folkene som bor her. Jeg har røttene mine her. Det å bo i en by der du kjenner mange, treffer mange kjente i gågata å slå av en prat med, er noe av det jeg liker med dette stedet. Jeg synes dessuten at byen er veldig fin, jeg føler den har sjel, den har en historie som gir den sjel. I Flekkefjord er det også nærhet til sjøen på en annen måte. Fjorden ligger her, like ved hjertet av byen. Jeg er veldig glad i det. Jeg føler at identiteten min er her. Da jeg kom flyttende hit, snakket jeg kav trøndersk. Men jeg adopterte raskt sørlandsk. Min far kom fra Ryfylke, og min mor fra Nøtterøy, men de hadde bodd i Flekkefjord da de var forlovet, og de planla å bo her en kort stund. Men så trivdes de her og ble værende. Jeg er eldst av tre søsken, og i dag er det bare jeg som bor her. Vi bor på Flikka, helt innerst i fjorden. Min mann Ingve er 17. generasjon som bor på Flikka. Vi bor på en gård, men har ikke noe drift på gården.

Nære relasjoner

Noe av det som gir Heidi Nag Flikka mest påfyll i hverdagen, er tid med familie og venner.

– Jeg er heldig og har gode venner. Jeg har få, men veldig gode venner som jeg har hatt om ikke hele, så stort sett store deler av livet. I en travel hverdag får vi ikke treffes så ofte, men det er noe med den tryggheten det er å møte gode venner der kontakten er der med det samme, uansett om det er en stund siden sist. Det er kjekt å kunne være sammen og gi hverandre påfyll og energi. Jeg føler ikke alltid jeg får tid til å være en så god venn, jobben blir litt til en livsstil, og jeg treffer så mye mennesker i løpet av arbeidsdagen at jeg får dekket mye av det sosiale behovet i løpet av hverdagen. Det gjør at jeg ikke nødvendigvis må ha huset fullt av folk når jeg er fri. Da setter jeg mest pris på å være sammen med de nærmeste, og med nære venner.

– Hva liker du å gjøre når du har fri?

– Når jeg har fri, liker jeg å ikke ha så mange planer, jeg liker godt å kunne se litt an det jeg gjør. Det som betyr mest, er å være sammen med familien. Hele familien er veldig glad i å være på hytta ute på Little Helle i fjorden, og vi setter pris på muligheten til å bruke den mye. Der kan vi senke skuldrene. Ellers er jeg ganske avhengig både fysisk og mentalt av enten å gå en tur hver dag, eller å komme meg ut på en liten joggetur. Det er ikke trening på høyt nivå. Men når man har hund, har man den fordelen at den må ut og ha mosjon. Når du får beveget deg, og komme deg ut, får du renset hodet ditt. Av og til går jeg i heia, eller forskjellige plasser i nærområdet.

– Hva gir mest boost i hverdagen?

– Det som gir meg mest glede, er nære relasjoner, familie og venner. Få gå den turen, få litt frisk luft, og ha litt familietid på hytta, ikke minst når alle er hjemme. Han eldste er 20 år, og i militæret, men kommer hjem til jul, de andre er 17 og 15 år. Jeg er godt fornøyd hvis ungene er litt hjemme, og vi får litt familietid. Å kunne hjelpe ungene med leksene, og spise middag sammen, det er viktig for meg.

I dette intervjuet har ikke Heidi Nag Flikka fått «lov» til å snakke om jobb. Men siden det er jul, får hun litt lov likevel. Så her kommer en ørliten del med litt bank-info. Bare et ørlite apropos.

– Flekkefjord Sparebank har de to siste årene jobbet med en vekststrategi med mål om å bli en større bank. Hele tiden, i 185 år har det vært en selvstendig sparebank, og pr. i dag en av få gjenværende selvstendige sparebanker som ikke er en del av en allianse eller et konsern. Vi har en helt klar målsetning om også i fremtiden å kunne være en selvstendig lokal sparebank. Men med stadig økende krav fra myndighetene i forhold til hva som kreves av systemer og ressurser for å drive en selvstendig bank, er det avgjørende å ha en viss størrelse på banken for at det skal være mulig å oppfylle dette og samtidig drive lønnsomt. Dette handler i bunn og grunn om å kunne beholde og utvikle viktige kompetansearbeidsplasser både i Flekkefjord, og ellers i regionen. Selv om banken nå utvider sitt markedsområde utover Flekkefjord, til de øvrige delene av Lister regionen, i tillegg til Lindesnes og Dalane regionen, vil hovedkontoret til banken fortsatt være i Flekkefjord. Flekkefjord Sparebank er opptatt av å være en lokalbank som er tilstede med fysiske kontorer og dyktige lokale ansatte i de markedsområdene vi er representert. Som lokalbank ivaretar vi et viktig samfunnsansvar ved å stille kapital til rådighet for privatpersoner, men også til lokale bedrifter som generer lokale arbeidsplasser.

Heidi Nag Flikka er øverste leder for 55 ansatte, i en bank som ekspanderer, og også på jobb er det relasjoner med andre kolleger noe av det som gir henne mest.

– Jeg blir inspirert av samspillet med kollegene, det at vi kjenner på engasjementet og får til resultater sammen. Når vi kjenner på engasjement, er det gøy å være på jobb. Det utløser i neste omgang mer engasjement, og er med og tar oss videre.