Flekkefjord Sparebank har som eneste lokale bank i Lund kommune valgt å stenge sine lokaler på Moi samtidig som banken åpner bemannede banklokaler i Mandal og i Egersund der det begge steder er rikelige tilbud fra konkurrerende banker.

Banken deler rundhåndet ut gaver/tilskudd til ulike aktiviteter. Bankens mulighet til å kunne gi av sitt overskudd, er bankens kundegrunnlag - også kunder i Lund kommune.

Det er velkjent at det i Norge er rundt 600.000 personer som ikke er i den digitale verden: 12 % av landets befolkning er i den analoge verden og de fleste av disse er den eldre del av befolkningen som får mange honnørord i fest-taler, men følges dette opp i hverdagen?

Banken vil tilby opplæring til dem som trenger dette: opplæring til aldersgruppene 75-100 - alvorlig ment?

Hvordan oppleves at banken stenger når jeg ikke har PC/nettbrett og kun bruker mobil til å ringe - for noen også sende/motta melding - det er det vi kan og bare det og er fornøyd med det.

Mine barn/barnebarn bor ikke i Lund kommune - jeg kjører ikke bil - hvordan skal jeg forholde meg når jeg har behov for banktjenester? Tilbudet om personlig avtale virker overveldende for lille meg. Med tårer i øynene søker jeg hjelp. Føler meg så utenfor og hjelpeløs, en uverdig tilstand som blir en ekstra byrde på min helsetilstand.

Bankens vedtak om stenging får langt større virkning enn banktjenestene alene gir, usikker på om banken har tatt dette med i sine vurderinger?

Banken har sikkert kalkulert med ulike reaksjoner, men regner sikkert med at det vil gå seg til etter hvert? Det vil nok kunne gå seg til etter hvert, men ikke idag med 600 000 personer i den analoge verden - om 10 -15 - 20 - 25 år kan situasjonen være noe helt annet enn idag.

Kan banken ta en ny runde om total stenging av banklokaler på Moi? Kan banken vurdere å ha åpent 1 - 2 dager ukentlig så det blir mulig for alle kunder i alle aldersgrupper å kunne få utført nødvendige banktjenester?