Jeg har fulgt med i Agder om diverse innspill ang innskrenkninger og nedleggelser. Noen er gjennomført, og andre slåss man fremdeles om.

For eksempel vil det som på folkemunne kalles blårussen legge ned to skoler i Lund, for å spare penger. Mellom 7 og 10 millioner hevdes det. I Kvinesdal vil økonomidirektøren legge ned en barnehage og redusere antall plasser i en annen. Her vil kostnadseffekten bli på ca 3,7 millioner. Sies det. I Flekkefjord har det foreløpig blitt helt tyst mht spørsmålet om å legge ned Søyland Skole. Kanskje fordi man vet at Oasen er på jakt etter lokaler, hva vet jeg?

Men jeg leser også om oppstart av yoga for barn, et flott initiativ!. Det som ikke er så flott er at instruktøren forteller at dagens oppvekstmiljø ikke utfordrer barna innen bevegelse og bruk av kroppen, de er anspente og sliter sosialt.

Daglig kan vi lese eller høre i ulike media om barn og unge som har det vanskelig. Mobbing og trakassering. Slåsskamper på bare nevene. Når de kommer litt opp i alder, tyr de til kniv.

Mange sliter psykisk. Etter mitt hode er det altfor mange som "faller utenfor" som det heter.

Alle snakker om at man skal ha nulltoleranse for mobbing, man skal hjelpe de som sliter, - og jeg er nesten fristet til å bruke Thunbergs utblåsning selv om jeg ikke helt liker hennes måte å fremstå på - diverse bla bla bla.

For det blir ikke mindre mobbing. Det blir ikke færre som faller utenfor. Hvorfor? Jeg har ikke fasiten jeg heller, men jeg har noen tanker om det. Store miljøer - skoler som barnehager - er velegnet for mobbing i det skjulte. Barn trenger å bli sett og hørt, de trenger trygghet, de trenger bistand og veiledning både i forhold til det faglige og det sosiale. Især barn som har det vanskelig fra før blir i altfor liten grad fanget opp i disse store arenaer hvor "det onde" får jobbe i det skjulte.

Dette kunne jeg skrevet en hel avis om, men da er det ingen som gidder å lese det.

Jeg spør derfor avslutningsvis: Hvor mye er barna verd? Er alt "lov" når kommunens ledelse og politikere vil spare penger? Hva skal de brukes til, de pengene som spares? Kanskje å prøve å reparere alle de barn og unge som har kommet skjevt ut?

Reidun Halvorsen