– Det har vært mye greier i det siste, men ting løser seg, skriver han i en oppdatering.

– Mandag ble det det seige timer sammenhengende. Det var kanskje en av de hardeste øktene mentalt. Mens jeg svømte visste jeg ikke om det ordnet seg med båt. Det var naturligvis litt kaldt, mest fordi den nye drakten tok inn en del vann, det var også mye bølger, og mye brennmanetene, som jeg stadig krasjer inn i, sier Rasmussen i et innlegg på Facebook.

Han setter ord på det mentale han går gjennom:

– Jeg hadde mange negative tanker, og humøret var ikke bra. Jeg hadde ikke overskudd til å forholde meg til noe annet enn å svømme, og å karre meg videre. Jeg svømte i ingenmannsland. Jeg ser generelt ikke annet enn hav og bølger, følgebåten, og de ... manetene. Jeg svømmer med klokke, og prøver å motivere meg med å fokusere på ett eller annet.

Ikke snakkanes til

– Da jeg kom opp i båten igjen var jeg «ikke snakkanes til». Jeg trengte en halvtime med dusj og litt omsorg før jeg sa en normal setning. Den sviende følelsen på hendene er vanskelig å ikke tenke på. For å være ærlig blir jeg ganske gretten når ting er sånn, men når jeg har fått varmet meg og spist, så er jeg like glad igjen, og har nesten glemt hvor ille jeg nettopp har hatt det.

Han beskriver at det han gjør ikke er lett ... ikke fordi det er teknisk vanskelig, men for man må «stå i det».

– Jeg har en «fan» som sier at det jeg gjør er lett, og at det er å betrakte som ferie det jeg driver med. At alle med svømmeknappen kan klare det jeg gjør, om de bare gidder. Jeg tror mange kan klare veldig mye hvis de gidder. Men de må gidde, det er noe av det som er forskjellen.

– Det ordnet seg

– Jeg karret meg gjennom cirka 11.8 km på de seks timene mandag. Selv om det er sakte, så er det 11.8 km nærmere Bergen. Tirsdag ble nye mil svømt.

– Og nå er jeg glad for at det har ordnet seg med båt. Det hjelper veldig på følelsen og troen. Takk til alle dere som heier, støtter og deler.