AV OG TIL blir systemene viktigere enn menneskene. Det er i alle henseende en uting. Når Torhild Ekeli (81) på Fjotlandsheimen sier at her på omsorgssenteret har hun alt hun trenger, unntatt rekkverk, så må man ta grep og gjøre noe med det. Saken som vi forteller om i dagens papiravis og som vi publiserte på nett onsdag er egentlig på grensen til tragisk. Når ting står i en manual eller en byggeforskrift, da blir det viktigere enn om man tar hensyn til noen ønske og behov, så har vi passert grensen for anstendighet.

DETTE ER historien: Torhild Ekeli brakk ryggen og fikk kutt i øret da hun falt utfor terrassen sin på Fjotland Omsorgssenter, og ble liggende hjelpeløs i et kvarter i pøsende regn. To måneder senere er det fortsatt ikke montert rekkverk. For et drøyt år siden ble hun rammet av Parkinson som er en nevrologisk sykdom som blant annet medfører skjelvinger og dårlig balanse. I naboleiligheten er det rekkverk, men der er også plattingen noen centimeter høyere – og dermed innfor regelverket.

FORELØPIG HAR hverken vaktmesteren på hjemmet eller teknisk drift gjort noe med det farlige hjemmemiljøet hennes, og hun vet ikke hva som skjer etter at hun har gått tjenestevei via ledelsen på hjemmet og etterspurt rekkverk. Men Torhild opplever støtte og forståelse hos de ansatte. Lederen har også tatt kontakt med teknisk drift om saken. Virksomhetsleder teknisk drift, Geir Netland opplyser at regelverket ikke stiller krav til rekkverk når terrassen er lavere enn 50 centimeter over bakken.

OG DET er her vi helt mister fatningen. Skal det virkelig være slik at man lar regelverket styre tryggheten til en beboer som trives med alt og som er lykkelig over å få bo på Fjotland Omsorgssenter, rent bortsett fra frykten for igjen å gå på hodet ut over terrassen. At dette i det hele tatt må komme til en mediesak, er jo nesten skandaløst. Her forventer vi at kommuneledelsen tar affære og kommer med en fornuftig beslutning. Kniper det, får ordfører Per Sverre Kvinlaug ta med seg hammer og spiker og bygge det selv. For dette er mildest talt en flau sak for Kvinesdal kommune.