Gå til sidens hovedinnhold

Det hvite gullet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Andre har kalt det arvesølvet – fossekraften som har betydd så uendelig mye for det moderne Norge. Hvordan hadde Norge sett ut uten denne naturgitte ressursen som har skapt arbeidsplasser og inntekter gjennom mange år. Vår viktigste ressurs helt fram til det sorte gullet ble funnet. I motsetning til det sorte vil det hvite fornyes og fornyes nærmest til evig tid. Så når vi er tomme for olje og gass har vi fortsatt fossekraften.

Nå har smarte økonomer og framsynte politiker solgt den. Pantsatt den gjennom ACER avtalen med EU. ACER, et organ hvor Norge som EØS medlem kun har observasjonsstatus. Vi kan ikke stemme, ikke ytre vår mening direkte i forumet. Og utrolig nok var alle de store partiene enige om dette da saken ble behandlet i Stortinget. Undres om noen angrer i dag?

Resultatet ser vi nå. Grunnet høye energipriser i Europa påvirkes Norge direkte via utenlandskablene. Det er et paradoks at når det blåser lite i Tyskland så får vi høye strømpriser i Norge. Hvem tjener på dette? Staten og kommunene som eier så godt som all vannkraft i Norge. Og de vet å benytte seg av muligheten til inntekter. I takt med tapping av vannmagasinene tappes overskuddet inn i sluket til stat og kommuner. For 2021 er det beregnet at staten tar inn 28 milliarder. Så selv om det nå deles ut en slant til husholdningene så blir det nok igjen i kassa. I tillegg tar fylkeskommuner og kommuner ut store beløp årlig i utbytte fra kraftselskapene de eier.

Og hvem plukker opp regningen? Jo det er i stor grad de nå så berømte vanlige folk og småbedriftene, de som ikke har mulighet til å inngå gunstige langsiktige leveringsavtaler. De fleste bedrifter vil ta inn økte kostnader i form av økte priser. Igjen er det vanlige folk (forbrukerne) som plukker opp regningen – PLUSS MOMS! Vår eksportindustri mister den naturgitte fordelen de hadde i form av billig energi. Dette svekker konkurransekraften vår mot utlandet. Timelønna vil selvsagt økte grunnet prisøkningen på bla. strøm. Igjen svekkes konkurransekraften mot utlandet.

Et annet spørsmål er hvordan vi skal skaffe nok elektrisk kraft. Alt skal jo elektrifiseres, og fort skal det gå. Jeg mener å inneha en smule såkalt sunt bondevett. Jeg kan ikke se at strømnettet vårt er i stand til å levere til ladere i hvert hus når alle skal over på elbil samtidig som ferjer, busser og alt annet som bruker fossilt brensel skal over på el-drift. Jeg kan heller ikke se at man har mulighet til å bygge ut ny produksjon innen rimelig tid slik at etterspørselen innenlands kan dekkes. Så da blir det vel kullkraft og kjernekraft fra Europa via kablene? Til dagens priser – minst!

Jeg tror ikke våre politikere evner å samles om et krafttak for utbygging av mer elektrisitet. Eksisterende kraftverk har grunnet beskatningen ingen motivasjon for modernisering og effektivisering. Nye kraftverk, små eller store, tar det urimelig lang til å få gjennom mølla. Vindkraft monner bare hvis vi bygger ned store deler av naturen. Dessuten er disse vindparkene i Norge for leketøy å regne når man i Europa bygger/planlegger parker med kapasitet til å forsyne 1 million husstander eller mer. Jeg finner det også paradoksalt at naturen kan ofres for vindparker mens vi har ca 400 vassdrag i Norge som er vernet. Hva er best for miljøet; å rasere store utmarksområder for en «liten» vindpark, eller en skånsom utbygging av vassdrag. Et regulert vassdrag gil også mindre flomproblemer og burde telle med i disse «fuktige» tider.

Jeg er neppe den eneste som gjør seg slike refleksjoner. Men vi er for tause. Det er så mange andre som roper høyere og stadig vekk. Et lands naturressurser må være under statlig styring og utnyttes til beste for landets næringsliv og innbyggere. Vind, vann, olje/gass, ressursene i havet og mineraler må vi ha full kontroll på selv – ikke delta i fora hvor vi kun har observasjonsstatus. Dette burde være barnelærdom for en hver politiker.