Det er når lokale artister entrer scenen i Spira at salen er som fullest. Nåer det ingen overdrivelse å si at det var adskillig med ledige seter lørdag kveld. Men til å være en jazzkveld, var over 70 tilhørere bra.

Den musikalske prestasjonen på scene var derimot av ypperste verdensklasse.

Det kommer ikke fra en skarve journalist i en lokalavis, men fra en som vet hva hun snakker om.

Elena Yakovleva er klassisk fiolinist og for tien rektor ved kulturskolen i Lyngdal.

– Det var ikke bare rent, presist, godt samspill og ikke minst god kjemi. Det vi fikk høre i kveld var i verdensklasse, sa Yakovleva til Agder etter konserten.

For Yakovleva var det en ekstra stor opplevelse å være i Spira lørdag kveld.

Fiolinisten er fra Russland og har hatt det vondt de siste seks ukene. Da Russland angrep Ukraina skulle hun holdt den første lunchkonserten i Kvinesdal og lyngdal. Den måtte hun avlyse.

– Jeg har det fremdeles vondt og har ikke tatt i fiolinen siden krigen startet, forteller Yakovleva mens øynene blir fylt av tårer.

– Det var så deilig å kunne synke inn i musikken og glemme de vonde tankene en stund denne kvelden, fortsetter hun.

For en musiker er det ekstra vondt å ikke klare å røre instrumentet sitt på grunn av sterke emosjoner, men Yakovleva tror og håper at hun om ikke lenge igjen vil kunne stå på en scene med sitt kjære instrument. Det gleder vi oss til.

Øvd og øvd – to ganger

I fare for å bruke opp de superlativer som finnes i det norske språket, sier vi oss enig med Yakovleva.

Dette var en kveld for historiebøkene i Flekkefjord og Spira.

Første sett var med jazzsangeren Magot Kiis sammen pianisten Emmanuel Waldron.

– Jazz er min musikk, sa Margot.

Det var ikke vanskelig å skjønne. Spesielt dyktig er hun på det som kalles scatting. En slags tullesang uten ord som skal etterligne instrumenter i jazzimprovisasjoner.

Waldron kan muligens ha et ekstra sett med hender som publikum ikke så, men hørte ganske tydelig.

Jazzpianistens lek med tangentene og avanserte harmonier og akkorder hører definitivt til på de store scenene.

Hans improvisasjon over «Danny Boy» var ekstremt vakker og ga assosiasjoner til den legendariske Oscar Peterson.

– Jeg skal spille noe nå, jeg vet ikke hva det blir så vi får se hvor det ender, sa Waldron før han startet.

I andre sett delte de to scenen med seks andre musikere. To saxofoner, en trompet, en trombone, slagverk og bass.

Alle musikere er på øverste klasse.

Kaldo Kiis fortalte til Agder at de hadde øvd og øvd sammen – hele to ganger.

Det er bare profesjonelle utøvere som gjør en slik konsert uten å ha flere titalls øvelsestimer bak seg.

Endelig har vi våre egne

De aller fleste arrangementene var laget av gruppens trompetist, Tore Bråthen.

Bråthe må ha sett et og annet noteark før. Arrangementene var langt over gjennomsnittet.

Bandets framførelse av Paul Simons «Crazy after all these years” ville komponisten fort blitt høy på.

Uten å trekke fram flere enkeltpersoner, er det ikke mulig å gå forbi unge Kardo Kiis. Den 18 år gamle jazzsaxofonisten imponerte alle og hadde flere klassesoloer. Kardo er definitivt i ferd med å etablere seg inne innen genren og det på relativt kort tid.

At bandet heter «The Kiises» er ingen tilfeldighet siden det er tre blad Kiis i gruppen.

– Få endelig med at navnet ikke var min ide, sa Kaldo til Agder.

Thor Kristian Rasmussen var nærmest i ekstase etter konserten og mente det var en historisk begivenhet.

– I 27 år har vi drevet denne jazzklubben og trodde egentlig ikke at vi noensinne skulle få oppleve noe sånt med lokale artister. Endelig har vi våre egne i Lister, jeg er så stolt av regionen, avsluttet Rasmussen.