SSB-rapporten heter Framskrivninger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040. Her kommer det frem sysselsettingen vil gå ned i industri, petroleumsrelatert virksomhet og varehandelen, mens at den forventes å øke i offentlig virksomhet og privat tjenesteyting ellers de neste 20 årene.

Framskrivingene peker på at Norge kommer til å få en høyere utdannet arbeidsstyrke i årene som kommer, og at det fortsatt vil være økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og yrkesfag i de fleste næringer. Som tidligere viser framskrivingene at behovet for arbeidstakere med grunnskole og videregående studiespesialisering vil fortsette å minke. SSB peker på at personer med høyere utdanning trolig vil ta over arbeidsoppgaver som før ble utført av personer med videregående- eller grunnskoleutdanning.

– En høyt utdannet befolkning er et gode både for den enkelte og samfunnet, og framskrivningene viser at behovet bare vil bli større i årene fremover. Derfor er det viktig at vi fortsetter å hjelpe flere med å få et vitnemål eller fagbrev i hånden, og at flere fullfører studier ved fagskoler, høyskoler eller universiteter, sier Henrik Asheim (H), arbeids- og sosialminister og forsknings- og høyere utdanningsminister.

Disse yrkene blir det økt behov for

De neste tjue årene kommer det til å bli økt etterspørsel etter arbeidstakere med fagbrev og fagskoleutdanning rettet mot industri, bygg og anlegg, håndverk og helsefag. På disse områdene er behovet ventet å øke mer enn arbeidsstyrken.

Det blir stadig flere eldre i Norge. Det betyr at frem mot 2040 vil behovet for folk med helseutdanning, som sykepleiere, øke.

SSB peker på at dette er behov som allerede er godt kjent, og at mangelen på flere av disse utdanningsgruppene med stor sannsynlighet vil forsterke seg dersom ikke tiltak blir satt i verk.

– Da vi brukte penger på 5000 nye studieplasser fra og med høsten av valgte vi å styre de ganske stramt inn mot fagområder vi vet arbeidslivet har stort behov for kompetanse innenfor, som for eksempel helsefaglige utdanninger som sykepleier, sier Asheim.

Framskrivningene gir informasjon om potensielle ubalanser fram i tid, men det er ikke en prognose på hvordan utviklingen blir. Modellopplegget inneholder ikke elementer som drar i retning av å redusere ubalanser mellom tilbud og etterspørsel for de ulike utdanningstypene, slik som endringer i utdanningsvalg, relative lønninger eller hvordan utdanninger anvendes.

I de siste årene har framskrivningene vært utført annethvert år på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Les hele rapporten på SSBs nettsider

Færre jobber innen petroleum og industri

Personer med tekniske og naturvitenskapelige fag på høyere nivå har i stor grad vært ansatt i petroleumsnæringen og industrien. Sysselsettingen i begge disse næringene framskrives å bli lavere enn tidligere. Dette bidrar til å trekke andelen som disse utdanningsgruppene står for av samlet sysselsetting nedover, mens utviklingen i privat tjenesteproduksjon og offentlig sektor drar i motsatt retning.

– Aktiviteten i petroleumsvirksomheten ventes å gå ned fordi listen med felt det lønner seg å bygge ut, blir kortere, forteller seniorforsker Nils Martin Stølen som har vært med på å skrive rapporten og fortsetter:

– Foruten direkte effekt på sysselsettingen i petroleumsnæringen vil det ramme sysselsetting i industri som leverer plattformer og annet utstyr samtidig som leveranser av tjenester i tilknytning til petroleumsvirksomheten også går ned.

Som følge av den teknologiske utviklingen er det grunn til å vente økende etterspørsel etter ingeniører og sivilingeniører i så å si alle næringer utenom petroleumsutvikling og industri og tjenesteyting rettet mot dette.

På sysselsettingssiden bruker vi makromodellen KVARTS til å framskrive utviklingen i norsk økonomi. For arbeidsstyrken bruker vi den demografibaserte modellen MOSART.

Resultatene i denne rapporten er i stor grad sammenfallende med resultatene fra forrige rapport. Den viktigste forskjellen er trolig at lavere fruktbarhet og synkende innvandring etter hvert vil gi færre barn. Dette vil i sin tur gi lavere etterspørsel etter førskolelærere og lærere.