Du skal ikke bedrive ord!

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er mange av oss som bedriver ord, både skriftlig og muntlig. Mange som journalister her i Agder har det som levebrød og så rart det enn kan høres ut- de har kommunikasjonsproblemer. De skriver og skriver, men det blir ofte «bare ord»,

Prester og predikanter og andre som lever av ordet, sliter ofte med å skape den samme begeistring som tidligere. Selv om talene er godt håndverk, budskapet tydelig er det noe som mangler.

En kollega fikk en gang etter en preken under kirkekaffen en henvendelse fra en av gudstjenestedeltagerne. «Jeg forstod at du hadde noe på hjertet, men hva var det egentlig du sa?» Derfor kunne det være ønskelig at tilhørerne midt under prekenen fikk reise seg fra benken og spørre predikanten om hva hun mente? Det tror jeg ville skape litt mer liv og engasjement. Men jeg vet at det passer seg ikke, i hvert fall ikke under en gudstjeneste en søndag formiddag i min barndoms kirke.

Mange politiske og religiøse emissærer har mistet troen på ordets kraft. Mange av oss er som den unge profeten Jeremia som var redd for å bli latterliggjort for at ordene ikke vil slå gjennom, men falle tomme til jorden.

Hvorfor har det blitt slik? En av grunnene er nok at vi foretrekker det korte og kjappe som vi får på TV-en i en verbal boksekamp hvor det vesentlige skal uttrykkes på 30 sekunder og hvor en senere bruker adskillig mer tid på å forklare hva en egentlig mente. Men spørsmålet er om vi som borgere ønsker å leve med at sakene

Men det er ikke bare politikerne som sliter med språket i t dataalderen. Vi har fått et språk for spesialister. Dataekspertene har sitt språk, kassadamene på Rema sitt. Og talerne som hadde fått sagt mer om de hadde pratet litt mindre, har sitt. Det er ikke bare kirken som har sitt kanaans språk, et språk for de innvidde. Alle grupper har sitt ”stammespråk” som virker fremmed for verden utenfor. enn det å lytte. Kanskje ønsker vi ikke å bruke tid og krefter på å forstå ?

Selv om postmodernismen er opptatt av samtale, dialog og fellesskap, tror jeg ikke at talerens tid er forbi. Jeg tror faktisk vi fremdeles har talere som har noe fornuftig å si.

Vi trenger talere i det offentlige rom på ulike arena som kan markedsføre sine syn og skape begeistring. Og som lyttere vil vi oppleve gjenkjennelse. Taleren treffer oss gjennom. Budskapet angår oss og våre liv. Men siden profet ikke er noen yrkesbetegnelse her til lands, må vi ta til takke med en ny type talere som er barn av vår tid.

Artikkeltags