Den profilerte popsangeren Elvira Nikolaisen fra Moi er for første gang på flere år klar med med ny plate med nytt materiale. Torsdag 11. november skal hun synge på to konserter på Moi, og snart blir det juleturné. Hun sier at hun har hatt godt av en korona-pause.

– De siste fire årene har jeg vært så inspirert, jeg føler dette er min første plate. Akkurat nå er det fullt fokus fremover. Jeg tror alle hadde hatt veldig godt av å ta sånne pauser. Jeg har hatt en lang pause fra å lese nyheter. Faktisk har jeg ikke lest nyheter på flere år, bare for å rense opp littegrann. Det er helt utrolig hvor mye inspirasjon du får av å ha en pause, også fra behovet for å melde fra hva du holder på med til enhver tid.

Elvira har holdt seg borte fra sosiale medier helt bevisst. Det har vært en metode for å lade opp og å få inspirasjon fra det organiske livet. Trykke på reset-buttonen, som hun kaller det.

– Når du begynner å bruke tid på sosiale medier igjen, har du fått tilbake energien og kraften. De siste årene har jeg jobbet så fokusert. Kanskje det var litt bra å få litt pause fra den høye frekvensen av aktiviteter på så mange områder. Nedstengningen ga oss en kollektiv pustepause og en mulighet til å kjenne litt på hva man egentlig vil. Korona kan være en mulighet for oss som samfunn. Nå kan vi kanskje tenke annerledes. Det er ikke umulig å forandre på ting, tenke friskt på fremtiden, bruke korona som et påskudd for å se hva vil vi beholde med det gamle, hva vil vi ikke beholde, kjenne på en viss optimisme, både når det gjelder miljø, sykefravær og stress. Vi har mye å gå på.

– Kan du si tre ting du tenker på når jeg sier ordet Moi?

– Moi er definitivt hjemme. Jeg lever som en nomade, jeg pleier å kalle Moi for sjelens Jerusalem. Moi betyr frisk luft. Både åndelig og fysisk. Moi er faktisk Kjell Erfjord! Han er ikke fra Moi, men likevel. Jeg blir i godt humør av å tenke på Moi. Det er et eller annet frekt og fandinvoldsk med stedet, og det er god stemning.

Neste uke skal hun først opptre på gratiskonsert for alle pensjonister i Lund kommune på Lundetun torsdag 11. Samme kveld skal hun også synge på konsert i Lund kirke. Da blir det et utvalg sanger som musikerkollega Reidar Skåland og Elvira har funnet av skatter de har til felles.

– Vi har vokst opp i samme miljø. Det er sanger fra vår arv, ispedd et par ting som føles fantastisk godt å synge.

– Hva er du mest stolt av på Moi?

– Det er mye som er av høy kvalitet i Lund kommune. Nordan og Nordan-eventyret som startet på Moi som en bitteliten vindusfabrikk, det er en eksotisk og kul historie. Naturen på Moi er spesielt flott. Når du kommer kjørende fra Vest-Agder er dette første vestlandskommune du kommer til med fjell og gigantiske dimensjoner. Jeg får alltid MMS fra folk som stopper på Moi, spesielt på Shellstasjonen. Kanskje jeg er stolt av Shell også. Når du kommer kjørende fra Moi, stopper alle på Shellstasjonen på Moi. Selve navnet Moi også, har spesiell svung, det har en sjarm og egenart med seg!

Den kjente artisten deler tiden i stor grad mellom Oslo og Moss, og kaller seg en nomade for tiden. De siste årene har vært spesielt inspirerende for henne som artist.

– Dette har vært et spennende år for min del. Jeg har vært i Moss i hele år, siden slutten av 2020, og jeg har vært her sammen med min bror Emil og vi bygger et studio sammen som er en scene og et verksted. Det er virkelig spennende. Jeg har kjent at disse årene der verden har tatt litt pause med stengte dører og pauser fra det meste, har vært en tid der jeg har fått brukt pausen godt og har jobbet med ny plate som skal ut neste år. Jeg tror det er veldig bra for artister å få en timeout, og kanskje til og med miste inspirasjonen for å finne den igjen. Det er kanskje nødvendig å nå bunnen litt og måtte grave litt i det dype igjen og finne opp til overflaten igjen. På den måten ser man at inspirasjonen kommer, igjen og igjen.

Den kjente artisten fra Moi opptrådte i sommer i TV-programmet Allsang på grensen med sangen «Floden», som ble kjent da hun sang den i duett med Bjørn Eidsvåg. Hun kaller Eidsvåg en vidunderlig låtskriver og en spesiell artist i norsk sammenheng.

– Jeg er alltid nysgjerrig når det kommer nytt materiale fra Bjørn. Det kommer alltid noe fint fra ham, han har en gave. «Floden», den var ment to be. Jeg skjønner teksten bedre og bedre, den er rett og slett en ordentlig perle.

– Hvordan har koronapausen påvirket deg som artist?

– Jeg skal ut med ny plate neste år, og begynner så smått å være inne i musikken litt og kjenne at ting rører på seg igjen. Jeg tror veldig sterkt at vi lever i en spesiell tid nå der ting er i sterk endring. Kanskje folk prioriterer litt annerledes nå, at folk er mer nysgjerrige på nye måter å tenke på. For meg som artist er det det som er spennende. Det er noe nytt som kan åpne seg, det er noe nytt i samfunnet, i våre egne liv, som kan gjøres på måter som føles bedre. Livet kan være spennende. Vi kan sammen tune inn på en frekvens der vi kan åpne oss for noe nytt. Det er en enorm glede i musikken og arbeidet med å være kunstner. Man bruker hele livet sitt og hver krone man har. Jeg har lyst å gjøre mange ting fremover, jeg er ikke bare musiker, jeg er også mye annet. Jeg er i forskningsmodus. Den moderne musikeren har godt av å gjøre flere forskjellige ting. Jeg skriver og jeg interesserer meg for byutvikling. Det gjør at energien strømmer på forskjellige fronter og det er fint å ha flere bein å stå på. En artist får lov å definere selv hva man skal.

– Ser du på deg selv som ekstra sensitiv, som den kunstner du er?

De fleste kunstnere er nok i sterk kontakt med kompasset sitt. Det som er fint med å få ro i systemet sitt, er at du kan kjenne hva som er den gode dømmekraften, at du er i kontakt med følelsene og kan kjenne hva som er riktig og hva som ikke er riktig. Hvis du er i stadig angst, kan du ikke kjenne etter.

– Du har fire ganger vært nominert til Spellemannprisen, hva betyr en slik anerkjennelse for deg?

– Jeg liker alt som er litt stas og glamour, det gir liv til musikkbransjen. Men når det er sagt, tror jeg du først blir en virkelig god artist når du begynner å blåse fullstendig i hvor musikken din ender opp. Når du har tro på noe hundre prosent selv, og tenker at det er det samme hvordan det er med folks reaksjoner, da skjer det virkelig noe spennende. Min erfaring er at da er det andre som også ser at her skjer det noe spennende, og du kommer i kontakt med din egen kraft. Det er den smarteste måten å gjøre det på, det at du ganske enkelt gjør noe du elsker. Det kommer noe originalt fra den elven som strømmer gjennom deg. Så kan du begynne å få priser, for du har truffet noe som kommer fra et autentisk sted. Priser og anerkjennelser, det hører med. Men det er fint å kjenne at man er på riktig plass. First things first!

– Hvem er det som inspirerer deg, har du noen musikalske forbilder?

– Jeg har nok vært veldig inspirert av Joni Mitchell de siste årene, veldig interessert og inspirert. Da jeg vokste opp var jeg superinteressert i pop, Michael Jackson og Janet Jackson, frisk pop, i kombinasjon med mer voksne musikere som visste hva de holdt på med. Samtidig har jeg lagt min stolthet ned i å alltid tenke at jeg vil være en kombinasjon av flere retninger, ingen retning er mer verd enn andre for meg, enten det er jazz, sooul, klassisk eller pop. Det handler mer om ånden som en hvilken som helst artist har. Du merker de har en gnist. Jeg prøver å styre unna de definitive sjangerne. David Bowie inspirerer meg nå for tiden. Nå, i 2021 som jeg er blitt voksen, har jeg fått et tenåringsidol!

I år er Elvira klar med julekonserter, hun skal ut på en juleturne i store deler av desember.

– Jeg har prøvd meg litt på det før, og det var så spennende. Det er noe spesielt med det å synge i kirken. Det å synge i akkurat den perioden som julen er, det åpner opp et spesielt rom der folk er ekstra mottakelige. Der man kan synge sanger rett til åpne hjerter.

Elviras jul varierer fra år til år. Hun medgir at hun definitivt lar seg påvirke av julestemning.

– Jeg vokste opp med en mor som var veldig flink med å gjøre advent til en egen tid. Det var lavmælt og lilla og diskret, fint og litt mystisk. Hun kjørte ikke fra null til hundre allerede i oktober, men er flink til å forstå seg på valørene i stemning. Det har jeg tatt med meg fra henne. Hvis vi skrur fort på fra null til hundre og bare fosser på, på går vi glipp av øyeblikkene som romjulen kommer med, for eksempel, og lille julaften.

Det er noen år siden VG skrev at Elvira fornekter Gud. Hun medgir at hun har vært innom en fase der hun kalte seg ateist, noe som ikke gikk mediene upåaktet hen. I dag er hun i en prosess der hun er mer åpen for det åndelige.

– Jeg er også en forsker, og interessert i hva vi bruker julen til som en åndelig affære. Med denne juleturneen som jeg skal på, så tenker jeg at det er noe vi ikke kan sette ord på. Kanskje kirkens behov for å definere er noe vi kan tenke mer åpent om? Jeg opplever veldig sterkt at sånn er det. Hele samfunnet er i en prosess. Det er mye spennende som foregår, det er mer mellom himmel og jord. Det er noe som bor i fellesskapet oss mennesker i mellom. Jeg er nysgjerrig på alt det ubrukte potensialet vi kommer i kontakt med når man synger, og når man synger sammen. Man er borti noen skaperkrefter der. Jeg har alltid vært så nysgjerrig på dette. Det er så fint når du ser at hele livet er en prosess. Det som er spennende nå i 2021 er at vi kan begynne å kvitte oss med svart hvitt-tenkning, og ha en slags generøsitet og åpenhet rundt disse temaene. Ikke verken tvinge frem noe, eller legge lokk på noe. Pressen har hatt et behov for å sette meg i bås. Men man kommer til et langt roligere sted rundt dette som føles bra, med rom for nysgjerrighet og lekenhet. Jeg tror at folk er langt mer klar for nyanser enn ofte pressen gir folk kudos for.