Gå til sidens hovedinnhold

En amatørhistoriker på ville veier

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En kartleser bruker et helt kart når han skal ta seg fram på ukjente stier, ikke bare avrevne kartbiter. Et leserbrev i Agder 20.april bringer slike biter som lett kan føle noen på villspor. Glimt av geologiens historie sier oss lite, dem lar vi ligge. Men noen påstander om menneskenes historie bør rettes opp. «Samfunnet her nord var matriarkalsk til ca. 3000 år før nåtid» er ikke et historisk faktum, men ifølge Wikipedia bare en hypotese: «Om det noen gang har eksistert menneskeskapte matriarkat er et omdiskutert spørsmål.» «Kristendommen var blitt snekret ihop innerst i Middelhavet» er et uttrykk som ingen historiker ville brukt. At kirkemøtet i Nikea år 325 skulle ha drøftet kvinner og deres sjel er blitt motbevist gong på gong, se f.eks Bjørn Are Davidsen (dekodet.blogspot.no).

Svartedauden tok livet av mange mennesker i 1349, omkring 1/3 av Norges befolkning, og skyldtes byllepest og ikke folkets katolske tro. At mange da ropte til sin Gud i sin nød, var ganske naturlig - det har nemlig menneskene gjort til alle tider. En av katolisismens avveier var salg av avlatsbrev, dette ble imøtegått av Martin Luther i 1527 og forbudt av pave Pius 5. i 1567. Trettiårskrigen 1618-48 var en strid mellom katolske og protestantiske delstater i Tyskland. Vi synes i dag at det er grusomt at kvinner og menn ble henrettet for trolldom i Europa i årene 1420-1750, men de ble dømt av den tids statlige domstoler og slett ikke for å styrke kongemakten.

Bedrageri finnes i dag også. Det er når det uten grunn sies at lærere i friskoler «indoktrinerer» sine elever. Det er når historiske fakta, f.eks. om Jesu liv og gjerning, blir omtalt som «fiktive verdier». Det er når Kjell M. Sinnes sin klare og alvorlige analyse av hvordan «verdigrunnlaget for nasjonen er dramatisk endra», blir omtalt som kun en motesak i avisens spalter. Hvor Kvinnefrontens virke hører hjemme, skal jeg ikke uttale meg om; jeg skjønner nemlig ikke hva amatørhistorikeren sikter til ved avslutningen av leserbrevet.