VI ER i innspurten før julehøytiden. For mange har årets høytid blir langt mer krevende enn det de skulle håpe. Høye priser på alle fronter har skapt økonomiske utfordringer for mange. Vi leste forleden en undersøkelse som viser at hver femte familie sliter med å få endene til å møtes. Mange vil nok kvie seg for å be om hjelp. Men i disse tider er ikke det noe å kvie seg for. Ta imot den hjelpen du kan få, dersom du trenger det. Vit at du ikke er alene om å søke hjelp. Det kan både matsentraler, hjelpeorganisasjoner – og ikke minst Frelsesarmeen skrive under på.

DET ER forstemmende at vi har kommet i denne situasjonen i velferdsstaten Norge. Ingen norsk politiker kan lastes for krigen i Europa og de storpolitiske utfordringer. Men det er sørgelig at vi har en regjering som er mer opptatt av å spare penger enn å gi hjelp og støtte til dem som merker de høye prisene og som lever på kanten av eksistensgrunnlaget. At vi i dag har en stor fattigdom i Norge, ville ingen ha trodd for bare få år siden.

MANGE VELGER å leve gjennom julen ved hjelp av kredittkort og lånte penger. Det kan naturligvis virke fristende. Men det er en svært farlig og ugunstig måte å finansiere høytiden på. Det betyr at man gjennom hele neste år kommer til å slite med tilbakebetaling av kreditt som har åkerrente. Det blir en kostbar affære.

FOR OSS som får endene til å møtes, kan en ekstra skjerv i julegryta til Frelsesarmeen eller andre hjelpeorganisasjoner være på sin plass. Vi ser at organisasjoner, fagforeninger og bedrifter bruker av sine overskudd til å gi et bidrag til dem som tar et sosialt ansvar i hverdagen. Det å dele av egen velstand, eget overskudd er handlinger som hører selve julen til.

VI NÆRMER oss høytiden med stormskritt. Rundt i Norge og i vårt eget distrikt, sitter det mennesker nå som bekymrer seg over ikke å kunne gi barn og øvrig familie en verdig julefeiring. La oss hjelpe dem som trenger det, gjennom de etablerte organisasjonene vi har både lokalt og nasjonalt. Og så sender vi en hjertevarm takk til alle dem som står bak arbeidet for å avhjelpe situasjonen for altfor mange mennesker.