Gå til sidens hovedinnhold

En plass i Sikkerhetsrådet er i Norges interesse

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen arbeider for å fremme norske interesser. Derfor var det riktig at Norge forsøkte å få en plass i FNs sikkerhetsråd.

FNs sikkerhetsråd er i en internasjonal særstilling. Det er det eneste organet i verden som kan fatte bindende vedtak om krig og fred. Her møtes 5 stormakter og 10 valgte medlemmer for å drøfte og beslutte hvordan verdenssamfunnet skal reagere på trusler mot sikkerheten i verden. Norge er medlem i to år, i perioden 2021-22.

I Agder Flekkefjords Tidende 5/10 er Steinar Bergstøl Andersen fra Frp kritisk til at Norge er medlem i FNs sikkerhetsråd. Det er rett og slett trist at Frp er kritisk til en samarbeidsform som har tjent Norge usedvanlig godt siden 2. verdenskrig.

Sikkerhetsrådet utgjør kjernen av det internasjonale samarbeidet som verdens land har bygget opp etter 1945, der FN er i spissen. Det er et samarbeid Norge bør støtte opp under. Økt internasjonalt samarbeid har gitt Norge eventyrlige gevinster. I perioden siden 1945 har vi som samfunn hatt stabilitet og sterk inntektsvekst, i stor grad på grunn av det har blitt etablert og avtalt noen tydelige internasjonale kjøreregler. Fremveksten av et regelbasert system for frihandel har for eksempel vært gullkantet for vår åpne økonomi. Det var også en internasjonal avtale, i FN-regi, om rettighetene til ressurser på kontinentalsokkelen som gjorde at Norge virkelig kunne sette i gang med leting og senere utvinning av olje- og gass. Jeg håper Frp synes det er en god ide. Det synes i alle fall jeg.

Det er mange grunner til at Norge hører hjemme i Sikkerhetsrådet.

For det første er det bare Norge som kan stå opp for norske interesser. Det er i Norges interesse at trusler mot internasjonal fred og sikkerhet håndteres i Sikkerhetsrådet, fremfor direkte mellom stormaktene. Rett må gå foran makt. Vi har interesse av å bidra til at det fungerer og derfor bør vi med jevne mellomrom søke plass i klodens viktigste samarbeidsorgan. Regjeringen skulker ikke denne dugnaden, selv om Frp kanskje ønsker det.

For det andre bidrar Norge positivt til det viktige arbeidet som skjer i Sikkerhetsrådet. Vi har for eksempel lang erfaring med fred- og forsoningsarbeid både i Midtøsten, Asia og Latin-Amerika. Vårt store engasjement i humanitære spørsmål, inkludert vår innsats mot sultkriser og beskyttelse av sivile i konflikt, gjør at vi er relevante for spørsmålene som diskuteres i Sikkerhetsrådet. Det har vi merket de 10 månedene vi har sittet der.

For det tredje er sikkerhetsrådsmedlemsskapet en god anledning til å ta opp viktige saker, som for eksempel menneskerettigheter. I kampanjen for å bli valgt, hadde vi møte med alle som ønsket å møte Norge. Vi møtte land som Nord-Korea, Iran og Venezuela. Dersom vi bare skal snakke med land vi er enige med, mister vi muligheten til å påvirke og ta opp saker som er viktige for Norge. Regjeringen prioriterer å fremme menneskerettigheter i utenrikspolitikken. Det betyr at vi jevnlig tar opp dette spørsmålet i møte med andre land, også når det skal fremmes hard kritikk. Vi endrer ikke standpunkt eller politikk avhengig av vår plass i Sikkerhetsrådet. Tvert imot, vårt medlemskap i Sikkerhetsrådet er basert på norsk utenrikspolitikk. Mange land anerkjenner politikken vår, at vi fremmer menneskerettigheter. Andre er uenige. Og da får de høre det. Frp mener kanskje det er enklere å stå alene utenfor og rope, men det bringer ikke verden fremover. Da er det mye bedre å sitte på innsiden og fremme sine argumenter godt.

Frp mener også at det kan bli ubehagelig for Norge å tone flagg når det pågår en stormaktsrivaliering i verden. Selvsagt vil det være krevende å sitte i Sikkerhetsrådet, men det er uansett krevende og til tider ubehagelig å være et lite land i en stor verden. Det blir heller ikke enklere i årene fremover. Utenriksdepartementet må hver dag gjøre vurderinger knyttet til forholdet vårt til andre stater og gjøre valg for å sikre norske interesser. Disse spørsmålene må vi ta stilling til helt uavhengig om vi sitter i Sikkerhetsrådet eller ikke.

På grunn av min familie kjenner godt både Flekkefjord og Agder. Som by og landsdel har Agder og Flekkefjord alltid hatt tette bånd til utlandet, og tjent godt på å samarbeidet med verden omkring oss. Trygg på egne tradisjoner, men likevel åpen for impulser og muligheter. Det går derfor en rød tråd fra det som har gjort Agder og Flekkefjord til gode og velstående samfunn, og det arbeidet Norge gjør i FNs sikkerhetsråd. Vi er alle avhengig av et velfungerende internasjonalt samarbeid.