Gå til sidens hovedinnhold

Et enklere politisk landskap enn fryktet

Man behøvde ikke å være rakettforsker for å se at det gikk mot regjeringsskifte. Men frykten for et uryddig politisk landskap med små særpartier på vippen, unngikk man – og mulighetene for styringsfart er så absolutt til stede, dersom Senterpartiet og SV klarer å finne tonen. Og det gjør de nok.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

På lokalplan gikk det som meningsmålingene hadde forutsagt: Gisle Meininger Saudland (Frp) sikret seg fire nye år på Stortinget. Mandatfordelingen fra valgdistriktet blir slik, med endring fra forrige stortingsvalg i parentes: Ap 1 (uendret), Sp 1 (1), KrF 1 (-1), Venstre 1 (1), Høyre 1 (-1) og FrP 1 (uendret). Om stemmefordelingen forblir som den er i Vest-Agder, vil 45 år gamle Gro-Anita Mykjåland (Sp) så vidt komme inn på Stortinget, på bekostning av Høyres 2. mandat.

Ingunn Foss (H) må altså reise alene til Oslo fra Høyre i Vest-Agder.

Oppsummert

Men kort oppsummert er det dette situasjonen etter stortingsvalget mandag:

  • Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre blir statsminister, med støtte fra Senterpartiet og SV, til tross for at Arbeiderpartiet gjør sitt desidert dårligste valg i moderne tid.
  • Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne kom under sperregrensen og begge partiledere bør gå i seg selv. De får likevel representanter på Stortinget, om enn i små mengder.
  • Partiet Rødt får en stor gruppe på Stortinget og blir en faktor i norsk politikk. Åtte stortingsrepresentanter til Rødt er langt mer enn noen kunne forvente
  • Venstre karret seg så vidt over sperregrensen og kunne puste lettet ut. De unngikk å bli skjøvet ut i kulden, slik de var i noen år på 80- og 90-tallet. De ender med en stortingsgruppe like stor som Rødt sin, nemlig med åtte representanter. Ingvild Wetrhus Thorsvik fra Vest-Agder besitter i skrivende stund utjevningsmandatet. Hun gjorde en god figur i Agders paneldebatt i Spira. Ikke siden Anne Margrethe Larsen fra Flekkefjord har Venstre hatt representasjon fra Vest-Agder på tinget.

Soleklar vinner

Den soleklare vinner av årets stortingsvalg er Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum. Partiet får en oppslutning på nær 14 prosent, noe som er historisk bra. Med 28 mandater på Stortinget blir det den tredje største gruppen. Og det er en makt de akter å forvalte i tråd med løfter gitt i valgkampen. Gro-Anita Mykjåland (Sp) og unge Anja Ninasdotter Abusland (25) skal de neste fire årene levere god distriktspolitikk, til glede for sørlendinger.

Mens de rødgrønn jublet og ble tatt imot som helter, var det en noe mer avmålt tone hos partileder Kjell Ingolf Ropstad i KrF. Ironisk nok rakk han å gratulere Jonas Gahr Støre med valgseieren, før brannalarmen gikk og hans tale til valgvaken ble stanset. Kjell Ingolf Ropstad og KrF har havnet i det ytterste mørket og får usle tre mandater på Stortinget. Det gir partiet noen utfordringer som ikke løses med et knips i fingrene. Det holder ikke å remobilisere de velgerne som tidligere har stemt KrF, så lenge partiet ikke vinner nye. Den demografiske utfordringen med at KrFs velgere dør ut er kanskje mer sann enn mange i partiet liker å tro, selv om partiet gjør et godt valg i Vest-Agder valgkrets.

Modernisering

Spørsmålet er om de noen gang klarer å reise seg til gamle høyder, uten å gå solid til verks og sette i gang en total makeover med modernisering og fornying av standpunkter som kanskje ikke hører 2021 til. Selve grunnfjellet for KrF finnes i vår landsdel, men grunnfjellet er i ferd med å forvitre – og skal KrF fremstå som et moderne kristeligdemokratisk parti, så er det en vei å gå.

Samtidig kan vi ikke sammenligne situasjonen til KrF med situasjonen til Venstre da de falt ut av Stortinget i 1985. Selv om KrF faller under sperregrensen får de tre direktemandater, og det gjør at de fremdeles blir en del av bildet i norsk politikk.

MDG ble etter hvert ganske høye og mørke i valgkampen. Da FNs klimarapport ble lagt frem i august, trodde mange at MDG skulle gjøre et brakvalg. Problemet var bare at alle partiene adopterte klimasaken som sin egen. Løsningene er forskjellige, men antall klimafornektere er kraftig redusert. Og andre partier har mer troverdighet i løsningene enn MDG som stort sett bare venter på å sette proppen i borehullet i Nordsjøen. MDGs miljøpolitikk blir rett og slett for radikal for sindige nordmenn som mener at norsk olje- og gassindustri er en del av løsningen på klimakrisen – ikke hovedproblemet.

Sekterisk

MDG er fremdeles å betrakte som en sekt i norsk politikk. MDGs store drøm var å komme på vippen og få reell makt. Slik gikk det ikke. Partiet tapte på oppløpssiden selv om de gjør sitt beste stortingsvalg noen gang. Forventningen var ikke bare å komme over sperregrensen, men å komme på vippen. Og presse Støre til å gjennomføre mest mulig av MDG-politikken. Vår påtroppende statsminister har nok på innsiden kommet med noen gledesutbrudd i forhold til den saken. Det ville ha blitt et parlamentarisk mareritt.

Men hvordan vil Sørlandet bli markert i maktens korridorer? Under de rødgrønne som gikk fra bordet i 2013, var Sørlandet dårlig representert i regjeringsapparatet. «Den glemte landsdel» ble Sørlandet beskrevet som. Det har tross alt vært noe bedre i den borgerlige regjeringen. Det blir nok plass til noen statssekretærer fra landsdelen, men får vi plass til noen statsråder?

Det skal vel holde hardt.

I løpet av noen uker får Norge ny regjering. Statsminister Erna Solberg kommer til å peke på Jonas Gahr Støre når hun meddeler Kongen den politiske situasjonen etter valget. Erna Solberg fikk to perioder som statsminister. Ingen statsministre i Norge i moderne tid har blitt valgt mer enn to ganger. Slik sett var mandagens valgresultat i tråd med tradisjonene.

Og i Norge skjer maktovertagelsene med ro og sindighet – takk og pris for nettopp det.

Kristen Munksgaard

Redaktør i Agder