Et godt minne fra Arkivet 11. april 1944

YTRING: Einar Sand deler noen av sine minner fra krigens dager.

YTRING: Einar Sand deler noen av sine minner fra krigens dager.

Av
DEL

MeningerArild Vøllestad hadde onsdag 8. april en lesverdig og tankevekkende artikkel om krigstida, Vi har så lett for å tenke svart – hvitt, at de «gode» bare var gode og de «onde» bare var onde, men hos de fleste finner vi en blanding. Jeg fikk lyst til å dele min familiehistorie med Agders lesere.

Ordet Arkivet vekker hos de fleste bare vonde minner, men også der fantes det lyspunkt.

Da Gestapo holdt på å rulle opp motstandsbevegelsen i distriktet vart våren 1944 var de kommet over navnet til min onkel Sverre. I søket etter ham kom de grytidlig om morgenen palmelørdag 1. april for å ta ham, men han var ikke hjemme i Anders Beers gate hvor mine besteforeldre bodde. Gestapo slo seg da ned der for å vente på ham.

Det viste seg at onkel Sverre var på vei hjem med buss fra Åna Sira. Bussen var overfylt og det ble rekvirert en ekstrabuss som skulle møte den overfylte bussen på Kvanvik. Det var Sverre Moi som hadde fått kjøreoppdraget med ekstrabussen. Han ble overasket over å se onkel Sverre blant passasjerene for han hadde fått med seg hva som hadde skjedd i Anders Beers gate om morgenen, og det fortalte han til ham. Da gikk onkel Sverre av bussen og forsvant.

I hjemmet til mine besteforeldre satt Gestapo og ventet. Det ble etterhvert flere personer der. Vi bodde på Bekkeveien og på vei til fabrikken stakk far alltid innom sine foreldre for å hilse på dem. Han visste ikke at de hadde besøk av Gestapo. De andre brødrene kom også innom på morgenvisitt, så etterhvert satt hele familien der sammen med Gestapo og ventet på onkel Sverre.

Dagen gikk uten at onkel Sverre dukket opp. Gestapo besluttet da at alle 3 brødrene skulle overføres fra husarresten til Arkivet i Kristiansand.

For far og brødrene var det en forferdelig tanke. De hadde hørt om mye forferdelig som foregikk der.

Som gissel for onkel Sverre ble far sittende der i èn måned før det ble akseptert at han ikke var involvert i noen av broren sine aktiviteter, og at han ikke visste hvor han befant seg.

Han var til flere forhør, men hvordan det artet seg fortalte han aldri til oss barn. Det skulle bare glemmes.

Men èn opplevelse likte han å formidle: 11. april 1944 fylte far 30 år. På formiddagen den dagen ble navnet hans ropt opp og han regnet med at det var et vanlig forhør, men så skjedde det noe utenkelig. Han ble ført opp i andre etasje og inn en dør, og der stod bestemor for å gratulere med 30 årsdagen. Og hun hadde med seg ½ liter med kremfløte som far måtte drikke.

Bestemor hadde overnattet hos sin svoger og svigerinne i Kristiansand. De var omgangsvenner med meieribestyreren og hadde derfor fått tak i fløte som ikke var hverdagskost på den tida.

Far kom fra en celle med 5 stabler med 3 køyesenger i høyden og en pøs midt i rommet hvor de skulle gjøre sitt fornødne. Maten var noe suppeliknende og far var småkvalm og sulten hele tida. Å helle i seg en halv liter fløte under slike forhold var sikkert ikke tilrådelig, men han gjorde det, og det gikk godt.

Hvilke reiserestriksjoner som eksisterte i påsken 1944 vet jeg ikke, men bestemor kom til Kristiansand med sitt grenseboerbevis, og far fikk et minne for livet.

Hva som skjedde, og hvem som gav bestemor lov til å komme inn på Arkivet vet jeg heller ingen ting om, men det var helt sikkert ikke etter reglementet. Det må ha vært en vakt som har gitt etter for en gammel dames intense ønske.

Far, som var utdannet treskjærer, skar i de påfølgende dager ut et bilde i tre, som han gav til denne utro tjeneren som slapp bestemor inn. Om han var tysk eller norsk vet jeg ikke, og vaktlistene fra Arkivet ble ødelagt før kapitulasjonen, men gode mennesker finner en overalt. Det er det godt å tenke på når dagene kan være mørke.

Dette var det eneste minnet fra en vond tid som far delte med sine barn. Mor hadde sikkert hørt mer for hun ville ikke være med å se på minnestedet Arkivet da det ble åpnet for publikum i 2001.

3545 egder hadde fangeopphold på Arkivet gjennom de 5 krigsårene, men jeg tror far var den eneste som fikk besøk av sin mor på fødselsdagen og som fikk en halv liter kremfløte i presang.

Artikkeltags