Flau vind fra DNT

Av
DEL

MENINGER Turistforeningene i Agder misliker å se vindkraftverk fra Flekkefjord Landskapsvernområde (Agder, 20. oktober). Jeg er mer bekymret hva de ikke ser:

  • a) Raskt økende havvannsstigníng som følge kraftig nedsmelting av is i Arktis, Antarktis, Alpene og i den norske fjellheimen.
  • b) Klimafiendtlige metanutslipp som følge tining av permafrost særlig i Russland, men også i Norge.
  • c). Mer og kraftigere ekstremvær som rammer fattige land ekstra hardt.
  • d). Stadig flere klimaflyktninger som følge av tørke eller flom.
  • e). Klimaendringer som i økende grad raserer artsmangfoldet og naturen slik vi kjenner den i dag.

Med slike dystre utsikter vil det være usolidarisk og egoistisk å tenke «Skitt i verden - leve Norge».

I dag utgjør fossil energi omtrent halvparten av vårt samlede energiforbruk. Samtidig har eksporten av slik skitten energi gjort oss søkkrike. For å erstatte mest mulig av Norges eget forbruk av diesel, bensin, gass og olje trenger vi ca . 80 TWh mer elektrisitet utover nåværende årsproduksjon på ca. 145 TWh. Da kommer vi ikke utenom mer vindkraft i kombinasjon med først og fremst mer solkraft, vannkraft og noe biogass og geovarme. Ikke om 20 år eller 50 år, men nå. Vi er allerede på etterskudd.

Turistforeningene etterlyser mer kunnskap om alternative energikilder. Les Klimakur 2030, FN-rapporter, utredninger, forskning og ikke minst næringslivets kreative satsing på «den grønne omstillingen».

NVE mener vi kan utløse 6 TWh mer vannkraft ved opprustning av eldre verk i kombinasjon med tilleggsøverføringer; kanskje 10 TWh hvis kraftbeskatningen legges om. Men DNT sentralt er skeptisk til å legge flere elver og bekker i rør. DNT ønsker sogar at minstevannføringen i regulerte vassdrag skal økes mer enn det NVE og OED så langt har krevd når vannkraftkonsesjonene fornyes.

Norge er blant de tynneste befolkede landene i verden med kun 15 personer per kvadratkilometer. Selv med mer vindkraft på land vil vi fortsatt være bortskjemt med store turområder uten vindkraft. Til sammenligning er det 1304 personer per kvadratkilometer i lutfattige og mer ekstremværutsatte Bangladesh.

Når vi så vet at hver nordmann i snitt tærer like mye på jordas ressurser som 16 bengalere bør vi kunne svare på følgende spørsmål:

– Er det Norge eller land som Bangladesh som bør føre an i den internasjonale klimadugnaden?

– Hva kan Flekkefjord bidra med utover bystyreflertallets vage visjon om å «utrede» solceller på skoletakene på Uenes?

Artikkeltags