– Det er gledelig å se at så mange har fått tilbud om sitt førstevalg. Vi tror at dette vil gi god motivasjon for studentene, sier direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Det har i 2022 vært en økning i antallet studieplasser som lærestedene tilbyr, samtidig som det har vært en nedgang i antallet søkere til årets opptak. Dette fører til mindre konkurranse om plassene.

– Det er gledelig å se at så mange har fått tilbud om sitt førstevalg. Vi tror at dette vil gi god motivasjon for studentene, og det kan være positivt for gjennomføringen. En av grunnene til nedgangen i antall søkere, er trolig den lave arbeidsledigheten vi ser nå. Det er lettere for ungdom å ta et friår med jobbing etter videregående, og det er trolig færre voksne som søker utdanning fordi de har mistet jobben, sier Direktør i direktoratet for høyere utdanning og kompetanse Sveinung Skule.

Unntaket er de lange profesjonsstudiene, hvor det fremdeles er høy konkurranse om studieplassene blant de kvalifiserte søkerne.

– Vi ser at det i år også er mange som søker seg til profesjonsstudier som medisin, psykologi og rettsvitenskap, og det resulterer i fortsatt stor konkurranse om disse plassene, sier Skule.

Flest vil bli sykepleier

Over 10 000 søkere har valgt sykepleiestudiet som sitt førstevalg. Det utgjør nesten 8prosent av alle søkerne. Ved hovedopptaket er det planlagt 5260 studieplasser på sykepleiestudiet og totalt er det 10 223 førstevalgsøkere som konkurrer om disse plassene.

– Ifølge NAV mangler vi 7000 sykepleiere i Norge og SSB anslår at vi kan mangle opp mot 28 000 sykepleiere i 2035. De som utdanner seg til sykepleiere nå, studerer til et yrke det blir stort behov for også i fremtiden, sier Skule.

Etter to år med rekordmange søkere er det i 2022 totalt 12,5 prosent færre som har søkt høyere utdanning gjennom Samordna opptak enn året før. Dette gjør seg også gjeldende ved søkingen til sykepleierstudiet hvor det er nærmere 3000 færre søkere i 2022 sammenlignet med 2021.

– Selv om det er færre som søker seg til sykepleierstudiet i år enn i fjor, er det fortsatt et av de mest søkte studiene. Fortsatt høy søking til sykepleiestudiet blir viktig for å sikre nok kvalifiserte sykepleiere i fremtiden, sier Skule.

Færre vil bli lærer

En fjerdedel av studieplassene som i år var ledige etter hovedopptaket, var plasser til lærerstudiet. I tillegg var det mange ledige plasser på ulike ingeniørstudier, disse utgjorde 15 prosent av de ledige plassene.

– Vi ser at det er mange ledige plasser på studier som samfunnet har stor bruk for, både på lærerstudiet og ulike teknologistudier. Det er viktig å ha god rekruttering til disse studiene i framtida. Mangel på kompetente fagpersoner i disse yrkene kan få uheldige konsekvenser. Særlig er det viktig at vi har mange nok lærere som kan sikre at barn og unge får utdanning med god kvalitet.

Rettsvitenskap topper lista på UiA

Hos universitetet i Agder er rettsvitenskap det studiet som topper listen over studier som krever høyest poengsum for å få plass på, noe som for øvrig også var tilfellet ved opptaket i fjor. Er man førstegangssøker så er poengkravet 53,0 for å få plass.

På de to neste plassene over de studier på UiA som det kreves høy poengsum for å komme inn på er lektorutdanning. Som med rettsvitenskapstudie så har heller ikke lektorutdanningene noen ledige studieplasser, og flere av lektorstudiene på UIA ligger i toppsjikte over studier med høye poengkrav. Et unntak er lektorstudiet med matematikk i første studieår, som har ledige studieplasser.

Flere ledige plasser på ingeniørstudier

Ved UiA er det ledige studieplasser ved flere ingeniørstudier og ettersom arbeidsgivere i Norge har et stort behov for denne kompetansen så er nok dette et studie som raskt kan gi studenter en attraktiv og fast jobb etter endt studie. I følge Teknisk ukeblad så er arbeidsledigheten fir ingeniører på kun 0,8 på landsbasis. Også i denne delen av landet er behovet for ingeniører stort, mye på grunn av det grønne skiftet med satsing på havvind og batteriproduksjon.

Flest kvinner får tilbud om studieplass ved UiA

59,4 prosent av de som har fått tilbud i hovedopptaket er kvinner, mens 40,6 prosent er menn. Dette er et nivå som har holdt seg stabilt, men kvinneandelen øker med noen promiller hvert år opplyser UiA.

Kjønnsfordelingen følger også et tradisjonelt mønster. De mannlige søkerne velger helst studier som ingeniør- og datafag mens kvinner er i overvekt på helsefag og i studier som Sosialt arbeid, sosiologi og u-landsstudier, samt barnehage- og småskolelærer.