En artikkel av Arne Omland i Agder 8/11 under overskriften «Kan vi stole på FN?», gav et godt innblikk i hvordan denne koloss på leirføtter administreres. Ikke bare når det gjelder «fredsarbeid», men også i renkespill, med storkapitalen og med politiske føringer.

Artikkelen fikk meg til å tenke på «Det grønne skiftet». FN har nylig gitt ut en klimarapport, forfattet av 11000 forskere i 152 land som har funnet ut at denne klode lider av menneskeskapt oppvarming! Det norske munnhell om Jo flere kokker, jo mere søl synes å være aktuellt her. 11000 forskere i 152 land med samme konklusjon minner meg om: «Fire milliarder spyfluer kan ikke ta feil. Dritt er godt»!

Går det an å tenke seg: Hva vil skje med 11000 forskere i 152 land, økonomisk og karrieremessig, om de konkluderte med at verden har hatt større klimaendringer i tidligere epoker da befolkningen muligens besto av noen individer av arten sapiens og neanderthalis?

FN ble stiftet etter 2. verdenskrig for å arbeide for fred. De visste nok at dette var umulig, så samtidig ble det opprettet flere underavdelinger som WHO, UNICEF, UNESCO. ILO, IMO, UNWRA, etter hvert er det blitt ca. 40 slike avdelinger. Alle disse er sandpåstrøing for å dekke over at organisasjonen ikke klarer det som var det primære: Fred i verden. Derimot ser det nå ut til at det er et slags verdensherredømme som er i støpeskjeen. Inkludert «Det grønne skiftet».

Hver gang det kommer bestemmelser fra «høyere hold», er det mer og mer vanlig at de kommer enten som påbud eller forbud. Det kan være på sin plass å sitere Albert Einstein: «Ukritisk respekt for autoriteter er sannhetens største fiende».