Folk er lei av et system der alt skal gjøres opp i vinning og tap – og stadig måtte gå i fakkeltog for sykehus og andre institusjoner

DEL

LederDette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.I SEPTEMBER skal vi velge nye stortingsrepresentanter. Midt i september må vi ha bestemt oss for hvilke politikere vi ønsker skal representere oss i landets nasjonalforsamling. Men før selve valgdagen, skal vi gjennom en valgkamp og få presentert meningsmålinger både titt og ofte. Meningsmålinger kommer med jevne mellomrom – og de målingene som har vært presentert de seneste månedene, bærer bud om et politisk landskap som skiller seg fra hva vi har vært vant til før. Det skyldes ikke minst at Arbeiderpartiet har mistet sin posisjon som landets største parti.

SAMTIDIG SER vi at Senterpartiet fosser frem på meningsmålingene. Og mens man ved tidligere valg har tatt for gitt et en stemme til Senterpartiet er en stemme for Jonas Gahr Støre som statsminister, så er dette ikke lenger like opplagt. Når partileder Trygve Slagsvold Vedum når nye høyder på meningsmålingene, så vil han nødvendigvis være kandidat til statsministertaburetten.

DET ER et gryende opprør mot Gahr Støre som partileder for Arbeiderpartiet – men samtidig er dette et feil tidspunkt å ta den diskusjonen på. Man kan ikke skifte partileder ni måneder før valget, når man har sett samme tendens og tegning i forhold til oppslutning og partiledelse de seneste mange årene.

SLIK SETT kan det være at statsminister Erna Solberg i større grad må forholde seg til Trygve Slagsvold Vedum i sine politiske diskusjoner knyttet til stortingsvalget i september. Og fremgangen til Senterpartiet må ingen forundre seg over. Den henger sammen med en motstand mot sentralisering og nedleggelser av serviceinstitusjoner i distriktene. Folk er lei av et system der alt skal gjøres opp i vinning og tap. Folk er lei av at vi stadig må gå i fakkeltog for sykehus og andre institusjoner. Derfor må ingen forundre seg over Senterpartiets fremgang.

OG SAMTIDIG er det et faktum at Høyre og Arbeiderpartiet blir mer og mer like politisk. De tradisjonelt sett største partiene i Norge er enig om det meste, men finner noen enkelte punkter som diskuteres og problematiseres. Gjennom de neste ni månedene skal vi nok få høre diskusjoner. Og det er ingen gitt å forutse valgvinneren og hvem som danner regjering etter høstens valg.

Artikkeltags