Gå til sidens hovedinnhold

Grunn til bekymring

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stortingerepresentant Gisle Meininger Saudland (Frp) deltok nylig i helserelatert møte med LHL Flekkefjord og Lund og lege Knut Sand Bakken.

Brukermedvirkning og interessepolitisk virksomhet har engasjert LHL Flekkefjord og Lund gjennom mange år, og det som har fremkommet i år er: «Hva koster det å rehabilitere et menneske, og hva koster det å la være».

Dette får vi en god dokumentasjon på gjennom den nye rapporten «Evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017 – 2019», likeledes gjennom den rehabiliteringskonferansen som Spekter nettopp har gjennomført sammen med Oslo Økonomiske som har konkludert at god rehabilitering har en god samfunnsøkonomisk gevinst.

Det er et tankekors at helsereformen etter innførsel i 2012 skulle inneholde så omfattende mangler var uforstående for fagpersoner og politikere. Riksrevisjonens har tidligere påvist mangler, og at det fortsatt etter 10 år etter innførsel blir påvist store mangler, viser manglende politisk kunnskap og styring.

Funn i rapporten angående systematiske svakheter:

* Manglende kunnskap om kapasitet og behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester.

* Manglende avklaring av ansvarsforhold mellom primær og spesialisthelsetjenesten.

* Svikt i koordinering av tjenester, og- et behov for bedre kvalitetsindikatorer.

Anbefalingene til forbedringer i rapporten:

* Utarbeide og vedta en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering.

* Revidere nasjonal veileder for å gi en mer enhetlig tilnærming i kommunene og spesialisthelsetjenesten.

* Avklare ansvarsfordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

* Revidere tilnærmingen til en individuell plan.

* Utarbeide et system for å kartlegge total-kostnader og insentiver kosteffektive løsninger.

* Satsing på teknologi for tjenestelevering.

* Styrke registerdata og forskning.

Aksel Børre Nilsen, som også er Frp-politiker og tidligere leder i LHL Flekkefjord og Lund, sammen med nåværende leder Svein Grønsund, valgte å invitere stortingspolitiker Gisle Meininger Saudlend til et møte for å informere om funnene i rapporten, og ønsket han ville påvirke politikere på Stortinget, slik at hullene ble tettet, og at ønskene fra Flekkefjord blir gjennomgått og vurdert.

Vi presiserer at rapportene og ønskene fra LHL Flekkefjord og Lund er landsomfattende, og ikke rettet mot noen spesielle kommuner.

Lege Knut Sand Bakken var også invitert, hvor han overleverte et eget skriv til Saudland angående psykologsituasjonen.

Bekymringen til Bakken er også bekymring som har fremkommet fra LHL Hjerneslag hvor det på landsbasis er mangelvare på logopeder og psykologer.

Det var en lydhør stortingspolitiker som kom til møte, Saudland som har entret talerstolen ved flere anledninger for å tale regionen og kommunens sak lovet å bringe saken inn for sine medarbeidere i helse og sosialkomiteen.

Saudland fikk også med kopi av skriv som LHL hjerneslag har sendt til helsedirektoratet hvor de pekte blant annet på følgende behov:

* Mer forsking på hjerneslag og rehabilitering.

* Øke innsatsen på forebygging

* Utrede og innføre pakkeforløp hjerneslag fase 3. (videreføring etter 3 måneder).

* Følge opp stortingets vedtak om bedre synsrehabilitering

* Styrke logopedtilbudet

* Følge opp pårørendestrategien.

LHL Flekkefjord og Lund ser med stor spenning på den hva revisjonen av Lærling og mestringstjenestene blir, og om det blir overført nye tjenester til kommunene.

Det heter så fint at tjenestene skal være kunnskapsbasert, og her bør de nærliggende kommunene samarbeide bedre for å dekke spesialisert kompetanse.

Noen av ønskene som fremkom under møte, og ønsket vurdert i Helse og sosialkomiteen, var:

1. Det må følge nødvendige midler med den nye reviderte planen, slik at kommunene kan ansette sykepleierske med spesialisert kompetanse, logopeder og psykiatere.

2. Primærlegene og spesialisthelsetjenesten må ut fra pasientens behov henvise til spesialisert rehabilitering hvor denne måtte befinne seg i landet, og døgnrehabilitering må styrkes.

3. Fritt behandlingsvalg må opprettholdes.

4. Hullene i rapporten må tettes- og pasienten skal ha samme rettighet uansett økonomi og utdannelse.

5. Kryssing av helseforetakene grenser må gjennomgås med tanke på pasientreiser, og et byråkratisk regelverk.