Gå til sidens hovedinnhold

Gruvedrift i fred, krig og kald krig: Knaben brikke i storpolitisk spill

Fjotlendingen Øivind Rogstad (23) leverte i mai i år masteroppgaven «Gruvedrift i fred, krig og kald krig». Rogstad skriver om sider ved Knaben som er litt annerledes enn det som omtales i historiebøker.

I den 120 siders store avhandlingen beretter Rogstad omsider av Knabens molybdengruver som er bygd på krig og som i fredstid møtt sterke utfordringer. Gruvenes 55-årige historie fra 1918 viser mest produksjon under 1. verdenskrig og en ny topp under 2. verdenskrigen.

Få har visst om den betydning molybden fra Knaben har betydd under den kalde krigen der USA og Sovjetunionen inngikk avtaler om leveranse fra Knaben. Det har vært flere molybdengruver i Norge. Rogstad har konsentrert seg om de mange gruvene i et belte på 1,5 km bredt og 6 km langt som strekker seg sør og nord for Knaben. Gruvene, Knaben I og II og Kvina produserte 97 prosent av det som ble produsert i norske molybdengruver fra 1885 til 1965.

Stor betydning

I masteroppgaven har Rogstad dokumentert med tall og tabeller uten at det blir kjedelig. Han får fram mye av Knabens betydning i verdenssammenheng. Det er altså ikke bare kartet Winston Churchills krigsrom der Knaben er avmerket som det eneste viktige sted i Norge. Knaben har hatt betydning for hele verden.

Rogstad fortalte litt om hvordan direktøren på Knaben skjulet molybden for tyskerne, om hvordan London-regjeringen og de allierte så mot Knaben og planla operasjoner for å ramme driften. Knaben var under krigen attraktiv for tyskerne. For selskapet var det om å gjøre å skjule de rike forekomster for tyskerne samtidig som at produksjonen ikke måtte bli så låg at drifta ble overtatt av okkupasjonsmakten

Den kalde krigen

– Masteroppgaven er litt tredelt der naturligvis 1. og 2. verdenskrig på Knaben utgjør mye, deretter fredstid og perioden som kalles den kalde krigen. Når jeg kaller oppgaven «Gruvedrift i fred, krig og kald krig, er det for å se nærmere på krigsminner, og det undrer meg at viktige sider ved gruvedriften er oversett av faghistorikere. Knaben kommer litt i skyggen for eksempel til i bombingene i 1943.

I min presentasjon på Knaben denne gang, valgte jeg å hoppe over krigsårene. De årene er det skrevet mye om. I over ett år vært mye gransking av arkiver. Koronaen har vært til hinder for arkivtilgang i Sverige. Axel Johnson & Co. var tungt inne på Knaben, Knaben var en del av det svenske konsernet. Mange var mer redd for Axel Johnson enn tyskerne.

Rogstad bekreftet det flere har hørt, nemlig at det sør for Knaben er forekomster med rikere molybden enn det som har vært kjent til nå. Dette ble skjult under krigen og ble ikke utnyttet. Rogstad hadde ikke hørt om bygdesagnet om molybdenforekomster, at «kalven ligger i Knaben men kua i Bakke».

På seminaret på Knaben konsentrerte Rogstad seg om det som angår Knaben utenom siste krig. Hva det økonomiske krakket i 1929 betydde for gruvedrifta, kobling til Italia, handelsavtale med Sovjetunionen i 1946, drift i svensk regi m.m.

Brikke i et spill

Etter krigen ble det fra øverste politiske hold konsentrasjon om gjenoppbygging av landet, handelsavtaler med Sovjetunionen som hadde stort behov for molybden. Da ble Knaben en brikke i et større politisk spill mellom stormaktene USA og Sovjetunionen. Avtaler ble gjort, ikke alle var gode for Knaben som var alene om molybdengruver i 1945.

Molybdenprisen slo også sterkt inn for lønnsomheten på Knaben. I 1957 ble vaskeriet flyttet ut av fjellet, og dermed ble ny malm lettere tilgjengelig. Markedet endret seg utover 1960-tallet. Flere kobbergruver begynte også å produsere molybden. Disse gruvene var ikke så avhengig av høy etterspørsel av molybden. Tilbudet ble større enn etterspørselen, og prisene falt. Vietnamkrigen førte til at dollarkursen sank. Koreakrigen virket også inn. I 1972 falt molybdenprisen dramatisk fra 16,70 kroner pr. kilo til 14. Axel Johnson & Co. sprøytet inn fire millioner for å unngå konkurs. Mindre malm i gruvene krevde nye investeringer. Etter å ha tilpasset seg krig og fred, stormaktsspill og nasjonal styring, valgte ledelsen å legge ned drifta på Knanen 30. april 1973.

Nye arbeiderboliger var nylig bygget, ny vei og skole var under etablering. Det vanskelige valget fikk ikke direktør Bøe ansvar for, han døde i 1969, og Olav Limyr sammen med styret tok beslutning om nedleggelse. Det ga et sjokk i Fjotland. Knaben hadde vært en trygg og viktig arbeidsplass, Fjotlands viktigste.

Opp og ned

Masteroppgaven som publikum fikk en smakebit av på Knabendagen, handler om Knabens viktige betydning under krigene. I 1945 den eneste produktive kilde som det tyske riket hadde igjen. Historien viser at i fredstid måtte driften tilpasses til økonomiske oppgangs- og nedgangstider, ulemper med driftsstans, fordeler og ulemper med å være et norsk selskap i et svensk storkonsern.

Rogstad har mye i sin masteroppgave som ikke kunne tas med denne gang. Trolig vil han ved en annen anledning ta for seg gruvedrifta i krigsperioder. I oppgaven berøres mye som ikke har vært særlig omtalt tidligere.

Britt Eide Johnsen på Universitetet i Agder har vært veileder. Rogstad takker sine foreldre, Judith og Per Øistein Rogstad for korrekturlesning, dessuten Elisabeth Seland, Charles Jourdan, Ole Z. Torkildsen, og Per Sverre Kvinlaug som lånte ut kart over Churchills «war – room». Det smykker førstesiden.