Har ventet i to år på 300-millioners-prosjekt: Det renner sakte i departementet

For to år siden anbefalte NVE at Sira-Kvina kraftselskap skulle gis tillatelse til å overføre Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn. Olje- og energidepartementet har fortsatt ikke klart å gi noe endelig grønt lys for prosjektet som har en beregnet byggekostnad på 300 millioner kroner.

DEL

Saksbehandler Jørgen Tjørhom i Sirdal kommune ba nylig departementet om en statusoppdatering på saksbehandlingstiden for revisjon av konsesjonsvilkår (fornyede driftsvilkår) for Sira-Kvina reguleringen og NVEs avslag på reguleringen av Ytre Skreåvatn.

– Revisjon av Sira-Kvina, klagesak Ytre Skreåvatn, overføring av Solliåna-Knabeåna samt Trælandsfoss er under behandling i departementet. Sakene ses i sammenheng det tas sikte på å avgjøre de samtidig. Det forventes ikke å ha en avklaring før tidligst i 2021, opplyser seniorrådgiver Nina Helene von Hirsch i seksjon for konsesjoner i Energi- og vannressursavdelingen hos Olje- og energidepartementet.

NVE leverte sin innstilling til nye konsesjonsvilkår (fornyede driftsvilkår) for Sira-Kvina anleggene i februar 2019. Innstillingen fulgte i stor grad forslaget utarbeidet av Sira-Kvina kraftselskap og vertskommunene. NVE anbefaler økt minstevannføring i Kvina, Sira og enkelte sidebekker til Sira. Sammen med andre avbøtende tiltak som lokkeflommer, biotopjustering og fjerning av krypsiv og sedimenter, vil det kunne bedre miljøforholdene i begge vassdrag. Saken har siden vært på vent for en endelig avgjørelse i Olje- og energidepartementet.

Vannoverføring

Sira-Kvina kraftselskap AS har søkt om å få overføre overføre vann fra Knabeåna og Solliåna i Kvinavassdraget til Homstølvatn. Det overførte vannet vil gi økt produksjon i Tonstad kraftverk og Åna-Sira kraftverk. I opprinnelig søknad fra 2015 var planen å overføre avløpet fra elvene til Homstølvatn via tunnel. Overføringen innebærer også etablering av inntak i Knabeåna og inntak i Heievatn. Videre må det etableres en ca. 60 m lang terskel ved utløp av Langevatnet (hvor Solliåna drenerer ut fra). Denne hever vannspeilet med 1,4 m i Langevatn, og leder vannet mot Heievatnet og overføringstunnelen til Homstølvatn via Knabeåna og eksisterende inntak i Austdøla. Det vil bli etablert tverrslag og massedeponi i Knabedalen. Det er søkt om nærmere 10 km med tunnel.

I en planendringssøknad fra februar 2018, har Sira-Kvina søkt om å få bygge rørgate istedenfor tunnel på deler av vannveien, og å ta inn ytterligere en bekk (Reinsdalsbekken) på overføringstunnelen.

Tiltaket er estimert å gi en midlere årlig kraftproduksjon på 100 GWh. En eventuell tillatelse til å overføre Reinsdalsbekken vil øke kraftproduksjonen til 108 GWh. NVE mener at fordelene med en økt produksjon på 7-8 GWh og noe økt lønnsomhet i prosjektet ikke oppveier ulempene med endringene. Dette gjelder både endringene i vannveien og inntak av Reinsdalsbekken på overføringstunnelen. NVE har lagt særlig vekt på inngrepenes virkninger for rødlistet naturtype, landskap (rørbro) og vannføringen i Knabeåna. NVE anbefaler at Sira-Kvina kraftselskap AS får konsesjon etter vassdragsreguleringslovens til overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn i tråd med planene i opprinnelig søknad. Begge alternativene har en estimert byggekostnad på 300 millioner kroner.

Rafoss kraftverk er et prosjekt lenger ned i Kvina. Det har fått tillatelse og byggingen er i gang

Ytre Skreåvatn

Sira-Kvina kraftselskap fikk i desember 2018 nei til konsesjon for regulering av Ytre Skreåvatn. Formålet med prosjektet var å sikre tilstrekkelig restvannføring i Skredåni og Sira i tørre perioder og for å slippe å tappe for mye produksjonsvann fra dammen på Handeland.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gikk mot både kommunen, grunneiere og Sira-Kvina. Kraftselskapet mener at NVE ikke har tatt i betraktning at vannføringen i Skredåna i perioder vil være mye høyere enn minstevannføringen, og de mener at NVE har misforstått hvordan reguleringen vil påvirke vannføringen i Skredåna. NVE fikk klager både fra grunneiere, Sira-Kvina kraftselskap og Sirdal kommune på vedtaket. NVE mente likevel at det ikke har kommet frem forhold i klagene som gjør at direktoratet vil omgjøre eller oppheve vedtaket. Saken ble dermed sendt til Olje- og energidepartementet for endelig behandling. Der har saken nå vært siden våren 2019.

Trælandsfos kraftverk

Trælandsfos AS søkte i 2015 om fortsatt tillatelse til drift av Trælandsfos Kraftverk i Kvinesdal. NVE anbefalte videre drift av Trælandsfos kraftverk i Kvina med moderne miljøvilkår og minstevannføring. Denne saken ligger altså også til behandling i departementet og skal sees i sammenheng med de to andre.

NVE mener at det må slippes en helårlig minstevannsføring på strekningen fra inntaket til kraftverket og til avløpet fra kraftverket som er lik dagens minstevannsføring i vassdraget. NVE mener det også må settes av vann til flommer og gjøres fysiske tiltak for å sikre utvandring av smolt og oppvandring av voksen fisk.

NVE legger vekt på at det er flere prosesser på gang i Kvinavassdraget som blant annet har som mål å bedre forholdene for laksen. En sentral forutsetning for å få det til, er at laksen klarer å passere Trælandsfos kraftverk både opp og ned.

Det er planlagt at 11 prosent av vannet som overføres fra Knabeåna og Solliåna skal settes i en «vannbank».


Artikkeltags