Eivind Briseid viser til min «Mening» i Agder tirsdag 5 april. Innlegget mitt handlet om den flomsituasjonen vi kan vente oss - gjerne i «Elva» - de nærmeste tiårene. Nå har Briseid unnlatt å svare på de viktigte og mest alvorlige sidene ved denne saken, og de argumentene han presenterer er som et pust fra forrige årtusen. Hans synspunkter mangler oppdatert forskningsmessig grunnlag.

Mitt innlegg tok opp om den kombinerte effekten av havnivå, springflo, stormflo, bølgehøyde og overvann. De viktigste forholdene knytter seg til endringer i atmosfæren, og den forventede vannstigningen er faktisk en mindre del av dette. Her foreligger data som Briseid unngår eller ikke kjenner til. Forunderlig nok, for selv i Norge merker vi alle dette i form av årlig varmeøkning, flere og større lavtrykk, flomregn og økt havtemperatur. Som på resten av planeten.

Briseids anliggende kommer da også fram mot slutten: Det er unødvendig med tiltak for å begrense virkningene av flom. Helt som de amerikanske høyre-ekstremistene - og det ekstreme høyre i Norge. «Det blir for dyrt». Andre forstår alvoret og handler: London, Venezia, Shanghai … Og Flekkefjord? Skjønt her i Flekkefjordk er saken langt enklere.

Det er altså FNs omfattende rapporter om havnivået som Briseid argumenter mot. Så la meg da, mot Briseids mangelfulle analyse, kommentere netopp dette. Stiger havet?

Svaret er ja. Havet stiger, men virkningene av dette er foreløpig langt mindre enn i ekvatoriale områder. Stillehavet og Det indiske havet er de største problemområdene. Vannet stiger på grunn av vanntemperaturen og is-smelting. Briseids påstander om manglende is-smelting er utrolige i all sin kunnskapsløshet. Fra 1999 til 2006 ble is-breene i Norge redusert med 14%. Etter det har den økt - i alle fylker - og det må være synlig for enhver person som kjenner fjellet.

Men de skandinaviske breene er ubetydelige. Det må være kjent for enhver at de polare områdene er endret - så mye at båttraffikken nå kan gå nord for Sibir. Og isen på Nordkalotten forsvinner. Ingen tall er entydige, men alt handler bare om farten i nedsmeltingen. Med den forsvinner nok også torsken fra vår kyst. Selvsagt finnes usikkerhet, som vårt «lille» Svalbard. Det store isdekket her vil reduseres mellom 30 og 80 prosent, grunnet uklar sammenligning med de mindre europeiske isbreene. Men stor is-smelting kommer - om farten ikke er klarlagt.

De store endringene kommer med Canada, Grønland og Antarktis. De to siste står for 99% av all is på kloden vår. Når vannet i «Elva» ikke stiger merkbart skyldes det at disse enorme ismassene nok påvirkes, men har forholdt seg relativt rolig. Det gjør de ikke lenger! Isbreene på Grønland og Antarktis kalver, og de smelter over hele isflaten. Nå synes også hele iskappen i Antarktis å sette seg i bevegelse. Det er dette vannet som kommer til oss - i «Elva». Den lille endringen vi har sett har skapt betydelige problemer på andre steder der vannmassene former landmassene. Himalaya smelter og Bangla Desh er blant dem som må ta den høyeste prisen. Men den kan ikke betales.

De siste FN-rapportene har også tatt med de fagmiljøene som tidligere hadde kritiske kommentarer. Fortsatt finnes usikre tall - men de bearbeides. FNs siste rapport var tilnærmet enstemming. En ny rapport kommer i 2023. Den vil garantert ikke endre på hovedsaken. Kanskje helst tvert om? Men byens nye promenade vil inntil videre være trygg. I godvær.

Briseids kritikkav FNs prognoser er pinlige. Han viser selv til én rapport fra annen forskning. Den sier at ingenting kan sies. Og takk for det ! Og dette fra 1999. Feil årtusen, Briseid. Mye vann har rent i havet siden den tid. Briseid selv angir 6 personer - fra hele verden gjennom 25 år - på de som står for dårlig politikk og forskning. Det skulle da også bare mangle

Men Briseid - det er havnivå kombinert med store lavtrykk som bekymrer. Ekstreme sykloner, flomregn, tørke og skogbranner. Da vokser «Elva» over sine bredder. Etterhvert.

FN står nå, med sine kritikere, sammen om de linjene jeg trakk opp for byen vår - fra NVE, Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap, Miljødirektoratet, våre største universiteter og forskningsinstitutter. Og nå Riksrevisjonen. Dette er nå hele planetens anliggende - også sett fra «Elva».