Havnivået stiger - og med det reises spørsmålet om Flekkefjords framtid. Vil byen bestå med sin beliggenhet 1-4 meter over havet? Eller vil vårt bysentrum bli regelmessig oversvømmet og ubrukelig i dette århundre - og til tider lenge før dette? Vi snakker ikke lenger om «framtidige» problemer som kan løses med tiden - for tiden er ikke lenger på vår side. Vi snakker om noe så enkelt som Flekkefjord i våre barn og barnebarns tid. Et by-sentrum som ikke vil bli beboelig for de som skal vokse opp idag. Uten bebyggelse langs Elva, uten restauranter og fravær av butikklokaler som ikke mestrer flom etter flom. Til og med Spira mot sør og Rådhuset mot nord. Og et kjøpesenter på «sporet» som vil vake i vannflata på, Sunde der trafikkområdet oversvømmes helt opp til tunnelen og Flekkefjordsbanen. Hele bykjernen, fram til høyeste nivå, må vente seg kloakkspredning med alt fra sterkt ubehag og sykdomsspredning.

FN-panelet, Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap, Miljødirektoratet, NVE, m.fl. har forlengst laget sine selvstendige prognoser - og de er entydige. Den situasjonen som er beskrevet ovenfor er ikke «sannsynlig». Den er uunngåelig slik byen ligger idag: Ubeskyttet mot krefter vi bare kan se konturene idag. Selv Riksrevisjonen, vårt mest pålitelige organ for all forvaltning, går i mars 2022 ut med en påminning om sakens alvor og de offentlige organers unnlatelse. Våre mindre kommuner, og da særlig småbyer langs kysten - må ta utviklingen på største alvor. Detaljerte prognoser for Flekkefjord har vært tilgjengelige godt over år. Og den har hele tiden ligget trygt bevart i kommunens hender. Hent den fram ! Grip mulighetene og legg handligsløsheten til side. Statens beredskapsanalyser gir klar beskjed til kystbyer: Bebyggelsen må «løftes» eller vannveiene må «overføres». Det første er ikke umulig for Flekkefjord. Det siste er både nødvendig og mulig.

Flere steder i kommunen må beskyttes, men alt er avhengig av at bysentrum reddes. Flekkefjord har landets lavets liggende bysentrum utsatt by - men vi er også den byen som kan reddes med forholdsvis enkle midler. Det foreliggende kartmaterialet som undertegnede har bearbeidet for dette for formålet viser dette. Fjordvannet fra Flikka til Grønnes må bringes under kontroll. Hovedgrepet i dette er et mindre «dike» over Grønnsundet. Dette må gjøre raskt, men ikke høyere enn nødvendig, og på enkle måter gi småbåter overgang fra Tjørsvåbukta til fjorden utenfor. I godvær vil dette fungere med sluse - om ønskelig. Det tilhørende hovedgrepet er å føre hele vannet fra Selura ut i fjorden - eksempelvis til Djupvik - til en kraftverk fra Nulandsvika. Vi får med dette overført den største kilden av vann innenfra, og en pumpekraft med en betydelig pumpekapasitet for Grønnes når vi trenger det som mest. Fra nord må vannet til Flikka reguleres - mot Selura og nye mindre vannveier i Gyland. Dette er et noe komplisert prosjekt, men vannmassen er begrenset. Det er Kongevollvannet som er den store recipient,men dette har ingen betydning for Flekkefjord sentrum. Til sist gjelder det å kontrollere vannet fra Søylandsheia. Før vannet når Helle kan deler av vannmengden overføres til Sveiga, Langevann og Lundevannet. Resten vil ha sitt utløp i Tjørsvågbukta. Dette må overføres til Sveiga eller gå inn som en del av byens vannforsyning etter bygging av et mindre renseanlegg, og fordi Raulivannet uansett har utløp på utsiden av Grønnes. Forøvrig har Søylandsheia mange stemmer fra før, og som enkelt kan brukes som regulering av vann her for å bidra til storflom i særdeles vanskelige tider. Ut over dette er situasjonen overkommelig da tilrenningen fra heier og fjellsidene er målt til å være liten. Vannet vårt følger bekker og små elveløp.

Vil dette koste oss for mye Det er ikke kostnadsfritt men ligger langt innefor en akseptabel ramme for å redde sentrum og strandbebyggelsen fra Flikka til Grønnes. Andre grep må foretas andre steder, og dette må utredes.

Som i Nederland på 1700-tallet må vi temme naturkreftene!