Mange på Hidra er oppgitt over fylkets dårlige håndtering av vår forbindelse til fastlandet. Få år etter at vegvesenet etablerte ferjeforbindelsen i 1972 ble det klart at den første ferja var for liten til å få med seg alle arbeidsfolka om morgenen. Allerede da ble det aksjonert for landfast veiforbindelse. Myndighetenes svar var større ferjer og ombygging av ferjeleiene etter hvert som trafikken økte.

Så bestemte politikerne seg for å bytte ut den siste Hidraferja med en ny elektrisk drevet ferje. Ingen på Hidra hadde bedt om det. Politikerne stod på sitt, stikk i strid med øyfolkets vilje – vi ville ha landfast. Nå dukker det opp det ene problemet etter det andre, og de som må ta ulempene er øyfolket.

Nå skal ferjeleiene bygges om for n’te gang, denne gang for å passe til el-ferjen. Ombyggingen og sperring av ferjeleiet skal skje i vanlig arbeidstid, antagelig for at ulempene skal bli størst mulig for arbeidsfolk på Hidra. Er det rart vi sukker oppgitt?