Sirdal kommune har en egen støtteordning for lokalt næringsliv der næringslivet (bedriftskunder) kan kjøpe elektrisk kraft for 25 øre/kWh. Sirdalstariffen går altså ut på at Sirdal kommune kjøper elektrisk kraft, og selger denne billig til næringsdrivende.

I 2020 var strømprisene ekstremt lave. Da hadde Sirdal kommune igjen 2,7 millioner kroner av det som var satt av på budsjettet til denne ordningen. I 2021 kostet ordningen om lag seks millioner kroner. Nettokostnaden til Sirdalstariffen har skutt i været med strømprisene, og er i økonomiplanperioden fra 2023 på 17 millioner kroner pr. år.

Tolket ut av ordningen

Like før jul i 2021 gjorde Sirdal kommunestyre vedtak om at følgende kundekategorier skulle tolkes ut av Sirdalstariffen næring :

  • Produsenter av fornybar energi
  • Virksomheter som eier og driver overføringsanlegg for elektrisk kraft
  • Virksomheter som eier og drifter vann- og avløpsanlegg i Sirdal
  • Campingplasser, herunder oppstilling av campingvogner og bobiler og hytteutleie
  • Religiøse organisasjoner, herunder Den Norske Kirke i Sirdal
  • Frivillige organisasjoner sine anlegg, foreningshytter, leirsteder og lignende

De aktuelle kundene skulle underrettes om endringene som trådte i kraft fra 1. januar 2022.

Den nye ordningen førte til mange reaksjoner fra de som ble utelatt av ordningen med subsidiert strøm.

Rådmannen ble bedt om å legge frem en sak om nye retningslinjer for Sirdalstariffen næring, herunder kriterier for hvem som skal omfattes av ordningen. Det er disse retningslinjene som nå er ute på høring.

Tilpasses statlige ordninger

I forbindelse med budsjettet for 2023 la kommunedirektøren frem følgende forslag til driftstiltak.

«Forslag om å øke prisen på kraft til næringslivet med 25 øre/kWh til 50 øre/kWh. I dag leveres 10 GWh til næringslivet, dette volumet vil gi en inntekt på omtrent 2,5 mill. kroner.»

Under votering ble et forslag til vedtak fremmet av ordfører Jonny Liland (Ap) ble avstemt mot kommunedirektørens innstilling. Forslag fremmet av ordføreren ble enstemmig vedtatt. Forslaget som ble vedtatt lyder «Kommunedirektøren gis fullmakt til å tilpasse Sirdalstariffen, slik at ordningen blir tilpasset utifra hvilke andre statlige ordninger som er gjeldende.»

Nye retningslinjer

Kommunedirektørens forslag til retningslinjer for «fastprisavtale næring» inneholder blant annet krav til hvem som kan omfattes av ordningen, oversikt over virksomheter og anlegg som ikke kan få den gunstige strømavtalen, samt oversikt over bindingstid og søknadsprosess.

I retningslinjene er det listet opp forhold for enkeltnæringer. Der blir det slått fast at Jord- og skogbruk, transport, anlegg, salgsnæring og utleie av næringslokaler er omfattet av fastprisavtalen.

Lag og foreninger

Det er også et eget punkt om at «Idrettslag omfattes av ordningen fastprisavtale næring på anlegg og bygninger.»

Blant de som ikke kan få fastprisavtale er imidlertid lag og foreninger eller tilsvarende som ikke driver næring. Det er altså forskjellsbehandling på idrettslag og andre lag og foreninger slik retningslinjene er foreslått nå.

– Urettferdig

– I fjor med «næringsstrøm» betalte vi strømregninger på om lag 6.000 kroner i måneden i sommerhalvåret og om lag det dobbelte i vintermånedene. Nå har vi fått regningen fra september. Den er på 41.000 kroner. Selv om vi nå får strømstøtte gjennom ordningen til lag- og foreninger som dekker 80 prosent av prisforskjellen mellom 70 øre pr kWh og den månedlige gjennomsnittsprisen, så har det blitt mye dyrere å drive vår aktivitet her i Øvre Sirdal etter at vi mistet Sirdalstariffen, fortalte leder Ivar Anton Nøttestad for Speidernes Beredskapsgruppe Sør-vest til Agder høsten 2022.

– Vi mener fortsatt at vi skulle hatt næringstariffen i Sirdal og at vi har blitt urettferdig behandlet i forhold til annen næring i Sirdal. Jeg respekterer at kommunen differensierer mellom næringer, eller gjør andre endringer, men når det er noen som driver næring på samme områder som oss og får støtte, mens vi ikke får, så blir det forskjellsbehandling.

Disse får ikke

Det er også laget en liste over virksomheter og anlegg som ikke kan få fastprisavtale næring:

  • Produsenter av fornybar energi
  • Netteiere som overfører elektrisk energi og ekomtilbydere
  • Lag og foreninger eller tilsvarende som ikke driver næring
  • Boliger, utleieboliger, arbeiderbolig, fritidsboliger, utleiehytter, campinghytter og oppstillingsplasser for campingvogner og bobiler.
  • Campingplasser
  • Leirsted, foreningshytte o.l.
  • Drift av vann- og avløpsanlegg, parkeringsanlegg, veilys og lysløyper uavhengig av hvordan dette er organisert

Campingnæringen i Sirdal har som kjent reagert sterkt på at de ikke er innenfor strømavtalen. Det er de altså heller ikke i høringsforslaget som nå er lagt frem.

Mister næringsstrøm: – Vi regnes som næring i resten av landet

Tatt ut av ordning med billig strøm: – Det er trist at kommunen overser camping-næringen

Står fast på å holde campingnæringen utenfor avtaler med billig næringsstrøm