For 7 år siden leverte Direktoratet for sikkerhet og beredskap, NVE og Miljødirektoratet en rapport om miljøsituasjonen i norske kommuner og tilsvarende prognoser for vårt klima fram mot år 2100. Dette er basert på FNs store klimapanel, og har et særdeles godt faglig grunnlag - med et tusen-tall av verdens fremste forskere. Disse miljørapportene er forlengst gitt som innspill fra statlige myndigheter, til Flekkefjord og andre kommuner. Nå etterlyser Riksrevisjonen et svar: Hva har kommunene gjort?

Temperaturen på jorda stiger. Om dette hersker det ingen tvil i noen faglige miljøer. Det er dette faktum alle våre kommuner må forholde seg til i sin planlegging. Utfordringene ligger der, ned til minste detalj. Spørsmålet som har stått til diskusjon i etterkant er utelukkende hvilken tid denne prosessen tar. FN antyder at klimakrisen faktisk akselererer - i forhold til tidligere studier; andre mener at temperatursvingningen er noe lavere med en lineær stigning. Hovedsaken er imidlertid entydig og basert på studier fra de store anerkjente forskningsmiljøene verden over. Og FN er de eneste som kan samordne all informasjon. Den minimale uenigheten som ennå finnes om kreftene bak miljøkrisa er uten betydning for kommunal planlegging i en krisetid.

De såkalte «klimaskeptikerne» har egne synspunkter på temperaturøkningen som de selv må innser. Deres forklaringer er også vurdert i den store FN-rapporten. Nevnte synspunkter som bevegelser i landmassene er gammel, velkjent og integrert vitenskap. Det samme gjelder det mest elementære av alt - at sola styrer klima på jorden. Det avgjørende punktet ligger nettopp her: Hva er det som «forstyrrer» solenergien til oss, og som ødelegger varmebalansen. På det meste var nærmere 5% av forskningsmiljøet kritiske til deler av rapporten. De er nå brakt inn i FNs forskningsprogram eller kommer med egne tillegg. De resterende er helt marginale, og Briseid går så langt som å avlyse hele miljøkrisa. Heldigvis står han nokså alene om det.

Uansett: Kommunal planlegging styres av synspunkter som representerer alle norske miljømyndigheter – og som entydig peker i samme retning: Temperaturen stiger. Selv skeptikernes siste prognoser indikerer en farlig utvikling: De siste tolv årene har merkbart stigende temperatur. Klimaforandringene er så store og kompliserte at kybernetikere og matematikerne ikke klarer å skape pålitelige modeller. For kommunal beredskapsplanlegging trenger vi dem da heller ikke.

Alle kan, fra år til år, registrere de raske forandringene som skjer: NRK forteller årlig om nye varmerekorder, og vi ser at årstidene endrer sine naturlige forløp, stormene kommer oftere og sterkere. Og den økte nedbørsmengden kommer som tropelignende styrtregn. Vi opplever dertil perioder med uvanlig tørke – klimakrisens andre side. Siste års energikrise skyldes for en stor det nettopp dette. Denne uforutsigbarheten er kanskje den største utfordringen for vår del. Og det klarer vi om den lokale viljen er til stede. Andre deler av verden opplever klimakriser av hittil ukjente dimensjoner – noe vi alle vet.

For vårt eget miljø er noen saker spesielt viktige, og FNs klimapanel er tydelig på to punkter: Temperaturskiftet er høyt i fjellområder, og i havtemperaturen. Er det noe vi har nok av, så er det fjell og hav. Også i Listerregionen. Den ødelagte varmebalansen truer vår energiproduksjon - og våre fiskerier. I det minste kan vi bygge opp en god sikkerhet for lokale krisesituasjoner – kriser som truer landbruk, fiske, boligområder, infrastrukturen i kommunen - og bykjernen i Flekkefjord.

Den annonserte krisa – om issmelting og økt vannstand – er høyst merkbare, men ikke i Elva. Men den kommer. Nå ser vi den på helt andre deler av kloden – og i et voldsomt omfang med skogbranner, stormer, flom og sult. I land som aldri kan betale prisen. Vårt eget problem blir å temme havet når de store lavtrykkene setter inn. Nedsmeltingen av Nordishavet har endret det stormbeltet og fått økt intensitet. Vårt lokale arbeid blir å demme opp for oversvømmelser, og jeg har tillatt meg å antyde en modell for dette. Det vil bli nødvendig å stenge Grønnsundet ved «Fyret» og lede vannet fra Selura, Flikkabekken og vassdraget i Søylandsheia til utsiden av Grønnsundet.

«Klimaskeptikerne» liker dette dårlig. Briseid avviser hele saken, men han ser da heller ikke sammenhengen mellom issmelting og store komplekse lavtrykk.

Riksrevisjonen ønsker forøvrig tilbakemeldinger på kommunenes generelle arbeid med klimaspørsmål. Vår lokale oppgave må bli å finne ordninger for å redusere utslipp av drivhusgasser. CO2, Metangass, vanndamp etc. er i varierende grad drivere i temperaturøkninger.

Den lille kjernen av «klimaskeptikere» mener vi kan usette investeringene til deres egen klimakrise slår til. Da er tiden rent ut. Det mener DSB, NVE og Miljødirektoratet. Det er da heller ingen økonomisk grunn til å la investeringene vente. For Flekkefjords del er saken langt enklere enn for tilsvarende byer. Vi kan, med enkle midler, gå foran. Å avlyse miljøkrisa er å skape miljøkatastrofe. Intet mindre.