DET GJØR inntrykk når NVE setter landdeponi-demningen til bergverksbedriften Titania opp i øverste fareklasse. Umiddelbart kan man få en ubehagelig følelse av å se og høre de kommentarer og beregninger som legges frem Det er likevel ikke noe som tyder på umiddelbar fare for at demningen skal briste og store sandmasser skal fare vilt og ukontrollert ned mot Åna-Sira. Men det faktum at NVE setter det opp som et scenario, betyr at det er en mulighet.

MED SINE 1,2 kvadratkilometer er Lundetjern landdeponi det største i sitt slag i Norge, og det vokser hvert år med to meters høyde med finmalte sandmasser fra bergverksdriften til gruveselskapet Titania. Deponiet ble etablert på slutten av 1980-tallet da Titania ble pålagt å slutte med deponering av sand- og malmstøv på Dyngadjupet, ytterst i Jøssingfjorden.

DET ER en rapport fra ingeniørselskapet Sweco som slår fast at demningen som holder Lundetjern landdeponi på plass har blitt flyttet til høyeste konsekvensklasse. I rapporten er det beregnet at det ved en demningsbrist kan ta 13 minutter til dalen er dekket av 25 meter slam.

TITANIA-LEDELSEN tar dette på høyeste alvor og demningen skal gjennomgå en omfattende sikring i løpet av noen år. I mellomtiden er det iverksatt omfattende overvåkingssystemer som skal kunne gi beskjed dersom det er bevegelse i massene. For folk i Åna-Sira er dette en belastning – og føyer seg inn i rekken av bekymringer, for eksempel problematikken knyttet til støvskyer som rammer Åna-Sira, spesielt sommerstid.

DET ER viktig og riktig av ledelsen på Titania å ta saken på det dypeste alvor. Med de klimaendringer som i dag skjer, med langt mer nedbør enn vi har vært vant til, vil massene i deponiet kunne komme i bevegelse. Nettopp et mer ekstremt vær kan være med på å påvirke stabiliteten i de enorme sandmassene. Skulle de først settes i bevegelse kan det få katastrofale følger. Også støvplagene bør man i samme åndedrag ta på alvor. Ingen vet i dag hvor farlig dette støvet er - og støvproblemene er der allerede.