Gå til sidens hovedinnhold

– Hvor mye dyrere vil strømmen bli?

Stortingsrepresentant Gisle M. Saudland (Frp) fra Flekkefjord fikk torsdag svar fra olje- og energiminister Tina Bru på hvor mye dyrere strømregningen blir for folk flest dersom alle oljeplattformer skal elektrifiseres.

Gisle Meininger Saudland (FrP) påpeker at lektrifisering av sokkelen med strøm fra land vil kreve store mengder fornybar kraft og at tidligere beregninger fra Equinor viser at de vil trenge mellom 10-12 TWh kun for å elektrifisere egne installasjoner.

– I tidligere budsjettspørsmål fra Fremskrittspartiet skriver finansdepartementet om elektrifisering av sokkelen med strøm fra land blant annet følgende: «Den økte bruken av elektrisk kraft fra nettet vil påvirke kraftmarkedet». Hvor mye mer vil en gjennomsnittlig norsk husholdning måtte betale i året i økt strømregning, nettleie inkludert, dersom norsk sokkel fullelektrifiseres med kraft fra land, gitt at kapasiteten av dagens kraftproduksjon ikke øker? lød spørsmålet fra Saudland.

«Ikke fullelektrifisering»

Olje- og energiminister Tina Bru Tina Bru viser i sitt svar til nylig fremlagte stortingsmelding «Energi til arbeid – Langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser»

– Regjeringen vil videreføre kvoteplikt og CO2-avgift som hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel. Kraft fra land skal også fremover vurderes av selskapene ved nye feltutbygginger eller større ombygginger av eksisterende felt. Det er derfor ikke slik som representantens spørsmål kan gi inntrykk av, at det er regjeringens politikk å fullelektrifisere norsk sokkel med kraft fra land. Dette ville ikke være hensiktsmessig fordi konsekvensene ved slike løsninger varierer betydelig fra sak til sak, påpeker Bru og fortsetter:

– De sterke virkemidlene vi har brukt over tid for å begrense utslippene har resultert i at det er gjennomført omfattende tiltak som direkte eller indirekte har gitt lavere utslipp av klimagasser fra norsk sokkel. Men vi skal videre. Regjeringen har varslet at den samlede CO2-prisen på kvotepliktige utslipp fra olje- og gassutvinning vil øke i takt med økningen i avgiften på ikke-kvotepliktige utslipp, slik at den samlede prisen i 2030 er om lag 2 000 kr per tonn målt i faste 2020-kroner. Høyere utslippskostnader vil gi selskapene som opererer på norsk sokkel enda sterkere egeninteresse av å redusere utslipp av klimagasser.

Store investeringer

Bru opplyser at kraft fra land innebærer store investeringer, og at det er betydelige variasjoner i kostnader og potensial for utslippsreduksjoner knyttet til å forsyne ulike innretninger på olje- og gassfelt på norsk sokkel med kraft fra land.

– På enkelte eksisterende innretninger kan tekniske forhold og levetidsbetraktninger gjøre en slik løsning urealistisk. En forutsetning for kraft fra land er at det må være kraft tilgjengelig i tilknytningspunktet til kraftnettet på land. Kraft fra land er ikke en hensiktsmessig løsning overalt og skal derfor også framover vurderes fra felt til felt. Departementet har derfor heller ikke gjort eller fått utført beregninger av økte strømkostnader eller andre konsekvenser som følge av en fullelektrifisering av norsk sokkel med kraft fra land, opplyser Bru.

– I 2020 ble det imidlertid utført flere studier som vurderte virkningene på kraftsystemet av ulike typer elektrifiseringstiltak. I studien Kraft fra land til norsk sokkel (2020) kartla Oljedirektoratet modne og umodne kraft fra land-prosjekter som oljeselskapene arbeider med i dag. Prosjektene er i perioden 2025-2030 antatt å kunne føre til et økt maksimalt energiforbruk fra strømnettet på land på 5,1 TWh per år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beregnet i studien virkninger på kraftsystemet av disse kraft fra land-prosjektene, inkludert økninger i strømpris. Det ble ikke gjort egne beregninger av strømkostnader for ulike forbruksgrupper i dette arbeidet.

Øker prisen med 100 til 1000 kroner

Bru opplyser videre at det i forbindelse med et tidligere spørsmål til skriftlig besvarelse, så ba Olje- og energidepartementet NVE om å beregne mulig økning i strømkostnader for privathusholdninger og industri som følge av de studerte kraft fra land-prosjektene.

– NVEs beregninger tok utgangspunkt i basisscenarioet fra NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2019. Beregningene viste at en gjennomsnittlig husholdning vil få økte strømkostnader på mellom 106 og 1197 kroner per år i perioden 2025-2040 som følge av de studerte kraft fra land-prosjektene, med referanse til NVEs basisscenario fra 2019. Som departementet tidligere har vist til, beregnet NVE at virkningene på kraftprisen vil variere betydelig mellom ulike deler av landet. Dette skyldes at økt forbruk særlig gir prisvirkninger i områder med store overskudd på kraft, bemerker Bru i sitt svar og fortsetter:

– Alle store elektrifiseringstiltak, inkludert mer bruk av kraft fra land på norsk sokkel, gir isolert sett høyere kraftpriser i Norge. Samtidig har Norge et svært godt utgangspunkt for å ta i bruk fornybar kraft til utslippsreduksjoner og verdiskaping. Det er i dag et høyt kraftoverskudd i Norge, og det forventes fortsatt tilgang på fornybar kraft i årene som kommer. Regjeringen har lagt frem en elektrifiseringsstrategi. På kort sikt skal strategien bidra til å oppfylle Klimaplan for 2021-2030, og legge til rette for gjennomføring av modne prosjekter for kraft fra land til norsk sokkel.

Også Ap-lederen fikk strøm-spørsmål

Det har vært strømpris på 60-80 øre pr. kilowatt hele døgnet i hele Sør Norge hver dag helt siden den nye utenlandskabelen fra Tonstad via Flekkefjord til Tyskland ble satt i drift denne våren.

Arbeiderpartiet holdt nylig en digital pressekonferanse med partileder og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre om «vekstplan for Agder» der fikk han blant annet dette spørsmålet fra Avisen Agder:

– Tallene fra Nordpool viser at Sør-Norge har mer enn dobbel pris av hva resten av Norge har hatt denne våren. Er det slik at befolkningen i sør skal betale ekstra for eksport av strøm som råvare til Europa?

– Det er en spisset fremstilling du gir der. Man kan alltid ta utgangspunkt i siste uke, eller siste kvartal, men det store bildet er at det de prøver på i Europa nå er å gjøre noe i nærheten av det vi gjorde i Norge i 1990 da alle kraftaktører ble pålagt å delta i planleggingen av kraftnettet, påpekte Støre og fortsatte:

– Norge er avhengig utveksling av kraft med Europa både i ekstra tørre og ekstra våte perioder. Det vil være slike perioder som vi har denne våren med høye priser. I andre perioder vil prisene være ekstra lave. Alt i alt er dette fornuftig. Vi har imidlertid sagt at Norge ikke skal ikke bygge nye kabler frø vi har oversikt over hvordan de nåværende påvirker systemet. Det kommer en voldsom fornybar utbygging i Europa i årene fremover. Det gir veldig spesielle muligheter for Norge.