Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor brøt bøndene forhandlingene?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Én milliard kroner er mye penger, og det er nesten det som staten tilsynelatende tilbyr bøndene i jordbruksforhandlingene. Men er det det bonden får?

Det ville bety en økning på 18.000 kroner pr årsverk. Inne i dette beløpet ligger det en effektiviseringsgevinst på 12.000 kroner slik at oppgjøret forutsetter at bonden må gjøre arbeidet sitt 2,9 prosent fortere enn i fjor. Det har hvert år vært lagt opp til at bøndene skal bruke mindre tid på å utføre samme arbeid, men regnskapene viser at de ikke klarer å oppnå det som er lagt til grunn.

Bøndene står da igjen med 6 000 kr som skal dekke prisstigning, økt lønn til bonden og økte kapitalkostnader.

For å sammenlikne dette med et tilsvarende tilbud til en lønnsmottaker, ville forholdet blitt med samme forutsetninger: Dersom en sykepleier på Tjørsvågheimen ikke arbeider 2,9 prosent fortere i forhold til fjoråret, ville denne bare få en tredjepart av framforhandlet økt lønn.

Dette var statens tilbud som bøndene oppfatter som en hån. Statsråd Bollestad ønsket en videre forhandling med partene slik at hun kunne vise hva hun hadde å tilby! Partene hadde kontakt og dersom staten hadde vist at de var villige til å komme bøndene i møte, hadde det ikke blitt brudd.