Gå til sidens hovedinnhold

– Hvorfor ikke satse på kjernekraft fra thorium

Stortingsrepresentant Gisle Meininger Saudland (Frp) fra Flekkefjord fikk fredag svar på hva som er er regjeringens holdning til å benytte saltsmelteteknologi og utvikle thoriumbasert energi.

Saudland ville også vite om det er aktuelt å legge til rette for forskning og utvikling av thorium-prosjekter, herunder ved hjelp av offentlige virkemidler.

– I årene som kommer vil behovet for energi øke betydelig. Regjeringen har planer om å elektrifisere norsk sokkel med strøm fra land, samtidig som det planlegges for mange nye industriprosjekter som batterifabrikker og datasenter som vil ha et stort kraftbehov. I tillegg jobber vi for en elektrifisering av hele samfunnet som gjør at etterspørselen etter ren energi vil øke, påpeker Saudland.

– På globalt nivå er mye av energiproduksjonen fremdeles knytt opp til høye utslipp av CO2, og selv om fornybart tar større andeler av den økte energiproduksjonen, er det et stort behov for mer ren energi.

Norges bidrag?

Saudland viser til at det er begrensninger og konflikter til flere av de fornybare alternativene.

– Thorium benyttet med saltsmelteteknologi blir hevdet fra flere at har et stort potensiale til å levere betydelige mengder ren energi, samtidig som det er mindre behov for lagring av avfall. Norge kan ha gode forutsetninger for å bidra i denne utviklingen, da vi har både industrielle miljø og forskningsmiljø, som kan bidra i utviklingen av thoriumenergi, fremholder Saudland.

– Som energinasjon bør Norge arbeide aktivt for å utvikle nye energiteknologier som kan bidra til å dekke fremtidig energibehov. Det er viktig å ivareta den kompetansen vi har i Norge knyttet til kjernekraft og ikke minst den viktige kompetansen vi har knyttet til sikkerhet ved bruk av kjernekraft. Nye typer reaktorer er under utvikling i verden. Flere land har kommet i gang med sine prototyper. En av disse typene, saltsmeltereaktoren, er banebrytende i kjernekraft teknologien. En går fra store, komplekse, sikkerhetskrevende og dyre mekaniske prosjekt til små (10 – 300 MW), egensikre, fabrikkproduserte og svært kostnadseffektive anlegg. Disse anleggene kan brukes til en rekke områder slik som elektrisitetsproduksjon, varme til industri, fremdrift av store skip, termokjemisk utvinning av hydrogengass og produksjon av ferskvann. Norge har betydelige forekomster av thorium, som vil blir svært viktig for framtidens energibehov.

– Mange teknologier

Olje- og energiminister Tina Bru viser i sitt svar til Saudland til at forskning, utvikling og utnyttelse av nye energiteknologier er nødvendig for å realisere lavutslippssamfunnet.

– Det er mange teknologier og løsninger som har stort potensial, enten det er hydrogen, CO2-håndtering, vindkraft til havs eller bruk av thorium som energikilde. Spørsmål om å utvikle thoriumbasert energi i Norge, og utvinne thoriumforekomstene vi har her i landet, har vært behandlet politisk flere ganger. Utnyttelse av kjernekraft ble grundig behandlet på 1970-tallet. Bygging av kjernekraft fikk ved behandlingen ingen støtte i Stortinget, og kjernekraft har siden ikke vært noe reelt alternativ i den norske energiforsyningen. påpeker Bru.

Rapport fra 2008

Bru peker på Thoriumutvalgets rapport fra 2008, der også saltsmelteteknologi er omtalt.

– I denne ble det fremholdt at kunnskapen om thoriumbasert energiproduksjon, og geologien i Fensfeltet der det er store thoriumressurser, ikke var solid nok til gi en endelig vurdering av utnyttelse og bruk av thorium i Norge, opplyser Bru.

– Rapporten viste blant annet til at det gjenstår betydelig forsknings- og utviklingsarbeid før thoriumbasert kjernekraft kan bli en realitet. Rapporten sier videre at thorium til bruk i kjernekraftproduksjon ikke eliminerer problemet med radioaktive restprodukter, men at avfallsproblemene trolig vil være mindre enn med uranbaserte løsninger. Den daværende regjeringen konkluderte da med at Thoriumutvalgets rapport ikke ga grunnlag for at politikken på kjernekraftområdet skulle endres, og at den ikke ga grunnlag for verken å støtte, eller avvise thorium til energiproduksjon på lang sikt.

Liten interesse

I regjeringens politiske plattform fra 2013 ble det uttrykt et mål om å opprette et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) for thorium. Det var imidlertid ikke grunnlag for å opprette et slikt senter, blant annet fordi det ikke var tilstrekkelig interesse fra næringslivet.

– I vedidert statsbudsjett i 2017 ble det bevilget 8 mill. kroner til kartlegging av mineralforekomster i Fensfeltet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Støtten gikk til to kjernehullsboringer for å undersøke omfanget av grunnstoffene niob, thorium og sjeldne jordartsmetaller (REE). Tilgangen på niob og sjeldne jordarter er klassifisert som kritisk for industrien. Resultatene presentert av NGU februar 2019 viste at bergarten som inneholder sjeldne jordartsmetaller kan følges helt til bunns i begge borehullene, men at innholdet varierer. Innholdet av thorium i disse prøvene var lavt, opplyser Bru.

– En utnyttelse av de norske thoriumressursene er ikke rett frem. Thoriumforekomstene i Norge er økonomisk og teknisk utfordrende å utvinne, og vi har begrenset kunnskap om konsentrasjon og volum av thorium i aktuelle områder. En reaktor som kommersielt kan bruke thorium som brensel vil være kostbart å utvikle og ligge mange år frem i tid, og det finnes i dag kilder til thorium i andre land som både er lettere og billigere tilgjengelig enn forekomstene i Norge.

Les også

Geo-målinger fra lufta

Ikke så aktuelt

Statsråd Bru mener utredningene og vurderingene tilsier at man ikke bør prioritere en satsing på thorium i Norge nå.

– For å møte klimautfordringene på energiområdet bør forskningsinnsatsen i Norge konsentreres om områder der vi har et aktivt næringsliv og gode kunnskapsmessige forutsetninger. Vi bør derfor heller konsentrere og styrke innsatsen om utvikling av teknologier og løsninger for havvind og vannkraft, energieffektivisering, CO2-håndtering og hydrogen, enn å satse på utvikling av thoriumbasert kjernekraft, konkluderer Bru.