Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor kan stress gjøre oss syke?

Mange kan kjenne seg igjen uttrykket “skuldrene oppunder ørene”. Dette er ikke kun et uttrykk, men noe kroppen gjør når man er stresset.

Kropp & helse

De aller fleste av oss tåler stress godt, men utsettes vi for mye stress over en lengre periode, kan det gi helseproblemer. Nå i førjulstiden koker det unødig mye hos mange, og å være bevisst på sitt eget stressnivå kan ofte gjøre underverker. Samtidig så legger vi bak oss et veldig spesielt år. Et år med spenninger, redsel og frustrasjon på grunn av covid-19.

Hva er stress egentlig?

Stress finnes i 3 hovedgrupper: 1) ytre påvirkning (fysisk, psykisk eller sosial stimuli/stressor), 2) fysisk eller emosjonell reaksjon på ytre påvirkning, og 3) reaksjonen på samspillet mellom de ytre påvirkningene og reaksjonene på dem. Stressopplevelser skyldes oftest resultatet av 3 steg, hvor man først kommer i en alarmreaksjon av en hendelse. Deretter kommer en motstandsfase der man prøver å håndtere eller tilpasse seg hendelsen. Til slutt kan utmattelse komme og man resignerer på grunn av langvarig overbelastning.

Trenger vi stress?

I utgangspunktet er det bra at vi kan bli stresset! Kroppen gjør seg klar for det ekstra arbeidet som kreves, og vi kan yte mer når det trengs som mest. Fokuset blir skjerpa og man blir mer effektiv i å løse oppgaven. Dette kalles for “positivt” stress. For eksempel hvis man utsettes for en krevende situasjon som å møte på et rovdyr i skogen.

Da går vi inn i et alarmmodus og kroppen gjør seg klar til én av 3 ting:

  • Klar til å slåss
  • Klar til å rømme
  • I noen tilfeller fryser man til og blir handlingslammet.

Dette omtales ofte som “fight, flight or freeze”-reaksjoner. Disse kan også oppstå i mer “moderne” omgivelser som på jobb, i en diskusjon, i et møte, når man skal holde et foredrag osv.

Problemet oppstår når dette som egentlig bare skal vare i noen timer, foregår over dager, uker, måneder, til og med år. Da får kroppen for mye kortisol. Dette er et stresshormon som blant annet gjør at blodtrykket og blodsukkeret øker, noe som kan øke risikoen for sykdommer som diabetes og hjertesykdom. Kortisol svekker også immunforsvaret, som igjen øker risikoen for infeksjoner. Da kan stressopplevelsen begynne å påvirke helsa vår, fordi det ikke lenger er balanse mellom påkjenningene og at man får henta seg inn igjen.

Symptomer på stress

Alle har ulike stressnivå, og det er viktig å kjenne igjen når stressnivået ditt har kommet ut av kontroll. Kommer det ut av kontroll over lengre tid, kan det fort bli en livsstil. Er livsstilen basert på stressende situasjoner over tid, tar man dårligere valg for seg selv og sine. For mye stress kan vise seg både i kroppen, i hodet, gjennom adferd og søvn:

Kropp

  • Magesmerter
  • Hodepine
  • Stivhet i skuldre og nakke
  • Skjelvinger i hender
  • Smerter i brystkasse

Hode

  • Nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet
  • Dårlig hukommelse
  • “Tankesurr”
  • Økt bekymring

Adferd

  • Kjefting
  • Klarer ikke å slappe av
  • Dårlig humør
  • Lett irritabel
  • Neglebiting eller rastløshet
  • Nedsatt sexlyst
  • Økt eller redusert matinntak enn normalt

Søvn

Vanskelig med innsovning

Våkner ofte i løpet av natten, vanskelig for å finne roen igjen.)

Hva kan man gjøre?

Planlegg

før jul er det lurt å planlegge. Legg en plan for hva som må, bør og kan gjøres før julaften. Skriv ned på mobilen eller i en liten bok og kryss av etterhvert. Da hjelper du deg selv å sortere tankene, noe som i seg selv er stress-befriende. Må du bake alle sortene fordi “det bare er sånn”, eller er det noe du vil fordi du får julefølelse og glede av det?

Sett fokus på det positive

Se for deg hvordan du vil at drømmejulen din er. Og spør deg selv “hvordan vil jeg at førjulstiden skal være?” Gjør hyggelige ting med familie og venner. Hyggelige situasjoner skaper gode følelser og minner som gir deg overskudd. Dropp “må” og erstatt med “vil”.

Pust

Husk å puste “ned i magen”. Vi puster normalt 12-20 pust i minuttet, som tilsvarer rundt 20 000 pust i døgnet! Stress fører til at kroppen går i alarmmodus, og da puster man også raskere og mer overfladisk. Dette kan gjøre oss stive og vonde i skuldre, mellom skulderbladene og nakken. Fysisk aktivitet som å gå en tur i naturen er også stressdempende og kan motvirke en del av de kroppslige plagene.

Tilstedeværelse

De fleste av oss befinner seg mentalt i fremtiden eller i fortiden. Klisjé som det høres ut bekymrer vi oss og stresser og tenker på alt som bør, skal eller må gjøres. Det oppstår alltid hendelser som setter oss ut av balanse, og derfor bør vi øve på å hente oss inn i øyeblikket. Det kan man gjøre når som helst og hvor som helst, og kan vare så lenge eller kort det passer. Øvelser som kan hjelpe er å si med ord (til deg selv) hvordan du føler deg, hva du hører, hva du ser eller lukter. Og smil mer og rett opp kroppsholdningen! Studier viser at man produserer mindre stresshormoner (kortisol) og med lykkehormoner (endorfiner) med et positivt kroppsspråk.

Kanskje noen av disse gode vanene kan tas med inn i det nye året?

Ønsker deg og dine en riktig god jul.