Jeg tenker ...

At etter å ha vært noen døgn på sykehus i Kristiansand, er det utrolig godt å komme hjem igjen til mitt eget hus – bare sitte her i godstolen å være til.

Ikke et vondt ord å si om det sykehuset. Jeg fikk god behandling og møtte på fine leger og pleiere. I tillegg var jeg heldig å få den beste romkamerat jeg kunne ønske meg, ei dame som også bor i Flekkefjord.

MEN – det er betenkelig at vi begge som pasienter opplevde å få høre at:

«Siden du bor så langt borte som Flekkefjord, er det best du blir MINST en dag lenger ...» Dette kom fra forskjellige leger og pleiere.

Hva sier dette oss som opplever at vårt eget sykehus her i Flekkefjord, blir fratatt den ene funksjonen etter den andre? Er det ikke at flere enn oss egentlig mener vårt sykehus burde rustes opp, ikke ned?

Det er et stykke vei å kjøre fra Sira til Kristiansand, og det tar tid, også i ambulanse. Ofte står det om tid for å redde liv!

Jeg har selv opplevd å være på Flekkefjord sykehus mange ganger, både som pasient og som pårørende, og har bare positive erfaringer derfra.

Kan rett og slett ikke få fullrost hvordan jeg har følt meg sett og hørt, av alle og i alle sammenhenger!

Det er trygt å ha sykehuset så nært når man opplever alvorlig sykdom, akutte hendelser og da er i kriser! Jeg mener det er en selvfølge at vi skal ha dette, et tilbud med alle funksjoner!

Så til dere som sitter ved skrivebord og i møterom og ser på pasientene som en rekke tall; dere som har en egen agenda og ikke hører på verken deres egne ansatte eller oss «vanlige folk», vi som faktisk som betaler lønna deres:

IKKE RØR SYKEHUSET VÅRT!