I snart fem år har debatten om bobilparkering på Moi pågått uten at en er kommet nærmere en løsning på plassering. I mine øyne en politisk debatt uten sidestykke og mangel på besluttsomhet I denne perioden har det vært fremlagt flere alternativer som f.eks. skoleområdet, bedehusområdet/Timrevika, Nor Dan området, menighetssenteret, Moi sentrums parkering osv. uten noen endelig løsning.

Lesere av denne avis kan neppe ha unngått få med seg mine ytringer om hvor dette tilbudet bør ligge, nemlig Malånå småbåthavn. Dette fordi her ligger det meste til rette og til en minimal kostnad hva angår investeringer. Moi sentrum har en kraftig utfordring hva gjelder areal og da må en bruke de alternativene en har. Bobil og reiseliv er en av Norges næringer som har en enorm vekst i landet og som gir avkastning for lokal handel og næringsliv. En må derfor se seriøst på at denne varen skal selges og produktets kvalitet er avgjørende.

Da må en selge en bobilparkering som har nydelig beliggenhet og som har øvrige kulturtilbud og fritidsaktiviteter. Alt dette har Malånå i nær avstand. Hvis besøkende blir godt mottatt og trives så kommer de igjen. Når dette stoppet opp så skyldes dette i all hovedsak en underskriftskampanje med protest fra nærliggende beboere. I stedet for at lokalpolitikerne ikke er tøffe nok til å stå imot utsatte de problemet ved å søke andre alternativer uten å ha funnet en løsning. Hvorfor kan en bare undre seg over.

I mine øyne i frykt for å miste eget og politisk omdømme mht. til plassering. Jeg har nevnt det før og nevner det igjen: Hvorfor er det så vanskelig å gjøre et politisk vedtak på en prøveperiode på f.eks. to til tre år med evaluering på hvordan det har gått med bobilparkering i Malånå? Hvis driften har medført store utfordringer så legg det ned!

Det går mot kommunevalg og hver enkelt bør følge med i denne debatten. Det skal i alle fall jeg. Så til dere politikere: DET ER INGEN SKAM Å SNU!