Vi preges av uhyrlighetene som Russland begår i Ukraina gjennom landets folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina med lidelser og materielle ødeleggelser vi ikke kunne forstille oss at et sivilisert land kunne begå. En annen konsekvens av krigen, er at den får mange til å stille spørsmål ved framtiden, og om den internasjonale vareutvekslingen vil fortsette som før. Norge er utsatt fordi mye av grunnlaget for levestandarden vår er basert på import betinget av en åpen verdenshandel. Fram til de siste tiårene av forrige århundre produserte vi mye av varene vi brukte selv; skor, klær, radioer, tv-apparater, hvitevarer, spiker, motorsager osv, matsikkerheten vår var langt høyere, men nå er industrivarene fabrikkert i Asia og både brødmel og formel til husdyr og oppdrettsfisk kommer fra Øst-Europa og Sør-Amerika. Dermed blir vi svært sårbare for internasjonale konjunkturendringer noe vi må innstille oss på og ta forholdsregler mot.

Det er denne usikkerheten statsminister Jonas Gahr Støre alt i mars ga uttrykk for i et intervju med Adresseavisen. Han varslet kutt i store samferdsels- og byggeprosjekter som følge av krigen i Ukraina. Statsministeren med flere politikere fra regjeringspartiene mener tida er inne for å gå ærlig og åpent gjennom store bygge- og samferdselsprosjekter, noe vi i Naturvernforbundet applauderer. Et åpenbart sted å begynne vil være med store samferdselsprosjekter. Naturvernforbundet har analysert veiplanene for 23 strekninger i Norge, fra Lyngdal i sør til Steinkjer i nord – rundt 850 kilometer motorvei. Og vi anbefaler store kutt. Om planene endres i tråd med våre forslag, vil vi kunne spare 20 000–25 000 dekar areal og 210–225 milliarder kroner i utbyggingskostnader.

Vi foreslår at regjeringa går bort fra at nye motorveier skal bygges for 110 km/t. Når det bygges for 110, må veien legges i ny trasé med dobbelt så store svinger og lange av- og påkjøringsfelt, veimaskiner som pløyer seg brutalt gjennom uerstattelig kultur- og naturlandskap. Om vi derimot bygger for 90 km/t, kan vi gjenbruke veiene vi har. Vi sparer da penger, natur, matjord, kulturminner og klimagassutslipp. I tillegg sparer bilistene utgifter, og omgivelsene spares for støy og mikroplast. Og det må være lov å spørre om folk fra Stavanger og Oslo trenger å kjøre i 110 km/t til hyttene sine i Lyngdal eller Tvedestrand?

IEA har oppfordret alle land til å redusere farten på veiene til 90 km/t for å redusere utslipp og forbruk av drivstoff. Det har Nederland alt etterkommet. Flere norske politikere, som Erling Sande (leder av transportkomité fra Sp) har kommet med liknende signaler. Krigen i Ukraina og natur- og klimakrisa krever prioriteringer der vi nå må avvikle de mest kostnadskrevende, naturødeleggende og samfunnsunyttige byggeprosjektene. Da peker mange motorveiprosjekter seg klart ut. Naturvernforbundet forventer en kursendring og at den får konsekvenser både for pågående og framtidige prosjekter og driften av selskapet Nye Veier AS. Fremleggingen av revidert statsbudsjett har skapt forventninger om et taktskifte.

Mange valg om framtidig veiutbygging tas denne våren, og Nye Veier AS planlegger å utlyse flere kontrakter i 2022, og regulering for fortsatt 4 felts motorveier pågår, som i Agder. Hvis vi ikke endrer kurs nå, bindes vi opp i uoverskuelig tid til veiprosjekter med dramatiske miljøkonsekvenser og gigantisk pengesløseri. Vi må vri ressursbruken over til mer vedlikehold av de veiene vi allerede har og utbrede riksveiene slik Statens Vegvesen og Vegdirektoratet hadde lagt planer for fram til veiutbyggingen ble ideologisk begrunnet. Skiftet kom høsten 2014 med Frp i samferdselsdepartementet som da fikk knesatt utbygging av motorveier med økning av fart fra 90 til 110 km/t.

Øst i Agder har Nye Veier latt seg bevege til gjenbruk av dagens E18 mellom Tvedestrand og Kragerø ikke minst etter et prisverdig engasjement og påtrykk fra ordførere, andre lokalpolitikere og Naturvernforbundet. Vi oppfordrer lokalpolitikere og privatpersoner i de berørte kommunen vest i fylket til å følge sine kollegers prisverdige engasjement og bidra til å nedskalere utbyggingen av E39 til en trafikksikker og framtidsrettet vei med fart 90 km/t, midtdeler og 2/3 felt. På strekningen fra Lindesnes til Egersund er trafikkgrunnlaget under det halve (ca 5000 ådt - døgnpasseringer) av hva som forutsettes å skulle utløse 4 felts motorvei.

Etter konferansen i Rio i 1987 der Gro Harlem Brundtland la fram rapporten «Bærekraftig utvikling» fikk verden et nytt slagord: «Tenke globalt, handle lokalt». Det bør vi blåse støv av og gi reelt innhold, ikke minst ved å stoppe gigantomanien med 4 felts motorveiutbygging, særlig i Agder. Samtidig vil vi da ta til følge statsministerens klare signaler om moderasjon og nedskalering av gigantiske byggeprosjekter og de innstendige oppfordringene FN ved Guterres og verdenssamfunnets ledende forskere på klima, natur og artsmangfold ber oss om å ta grep for, en solidarisk, framtidsrettet utbyggingspolitikk særlig på vei.