Gå til sidens hovedinnhold

Jobber med folks helse: – Gøy å jobbe med mennesker!

I denne artikkelserien intervjuer kiropraktor Håvard Nordås et knippe ulike helseaktører og samarbeidspartnere i regionen for å la leseren bli litt bedre kjent med personene og deres kompetanseområde.


– Det må være lystbetont og gøy

EVEN J. FRISELL

– Hvem er du?

– Fysioterapeut med videreutdanning til manuellterapeut. Kompetanse i diagnostisk ultralyd til muskel-og skjelettsystemet. Jobber helprivat. 31 år gammel, fra Flekkefjord, vokst opp midt i sentrum. Bodde nesten 10 år i Bergen, og 1 år i Australia for videreutdannelse til manuellterapeut. Flyttet tilbake til Flekkefjord i 2020. Samboer fra Sogn og Fjordane. Sønn på 1.

– Når skal man benytte fysioterapeut?

– Ofte kommer pasienter med smerter og/eller funksjonsnedsettelse som påvirker deres hverdagslige oppgaver. Ofte holder det med en vurdering og råd til hva man kan gjøre selv. Det at man har ultralyd som tilleggsundersøkelse er veldig nyttig og gir mye informasjon på kort tid.

– Er du glad for at du ble fysioterapeut?

– Ja! Er glad i å jobbe med mennesker og med menneskekroppen, og føler at jeg har truffet godt i yrkesvalget.

– Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg?

– Begynner ofte dagen tidlig, kommer på jobben 06:30. Tar en kopp kaffe og legger en plan for dagen slik at jeg er på tiden i løpet av dagen. Benkebehandling, trening i treningsrom, ultralydundersøkelser, samtaler med folk. Også er det papirarbeid til annet helsepersonell som gjøres mot slutten av dagen.

– Hva er det beste med jobben din?

– Det er utrolig gøy å jobbe med mennesker. Men det er så stor forskjell på de som oppsøker oss, alt fra unge og gamle, sykdommer og skader av ulike grader og det finnes store individuelle forskjeller innenfor plagene også. Dagene er ikke kjedelige, stor variasjon. Det er med å gjøre dagene givende og motiverende.

– Hva er en myte/feilaktig påstand om din profesjon/hvordan du jobber?

– Vil si massasje og varmebehandling. Det har historisk sett vært en stor del av fysioterapibehandlingen, men jeg føler at man går mer og mer bort i fra de. Som fysioterapeut jobber jeg med veldig mye ulike problemstillinger, og begrenser meg ikke til “massasje og varmebehandling”.

– Hvilke trender/endringer ser du i samfunnet etter x-år i spesialiteten?

– Føler vi som fysioterapeuter har fått større frihet og rolle i muskel-skjelettoppfølging enn det var for 10-15 år siden. Det innebærer at henvisningskravet har falt bort, og gjør at det er lettere for folk til å oppsøke fysioterapeut. Også dette med at faget har utviklet seg raskere de siste årene, som medfører at man er enda mer i takt med utviklingen klinisk.

– Hva er ditt beste helsetips?

– I en jungel av helsetips vil jeg gjerne komme med tips til trening: Uansett hva du velger, burde du velge noe du liker og ønsker å gjøre! Så lenge noe er lystbetont og gøy for deg, at motivasjonen kommer innvendig, gjør det at du kan holde på med det lenge. Og det er da helsegevinsten kommer.

– En ser at mange unge sliter med ulike plager

INGE SVEGE

Hvem er du?

Inge Svege, kommunepsykolog i Flekkefjord Kommune. Utdannet ved universitetet i Bergen, gift, 2 barn, 54 år.

– Når skal man benytte kommunepsykolog?

– Kommunepsykologen er en del av skolehelsetjenesten og jeg jobber tett med helsesykepleier og sosiallærer, miljøarbeider på skolene. Når barn og unge strever med ulike utfordringer er kommunepsykolog en av flere hjelpere i skolehelsetjenesten. Kommunepsykologen har ofte en tredelt stilling: Direkte arbeid i form av samtaler med barn og unge og deres foreldre. Veiledning på de ulike skoler og barnehager, samt oppbygging av kompetanse ved kurs og foredrag knyttet til ulike tema.

– Er du glad for at du ble kommunepsykolog?

– Ja! Det er en jobb med mye variasjon og man får brukt store deler av kompetansen sin. Det mest krevende er at man ofte kjenner på at man ikke har nok tid til å følge opp så tett man kunne ønske. Jeg har aldri vurdert å byttet yrke.

– Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg som kommunepsykolog?

– Jobben min er litt tredelt. Jeg har samtaler på helsehus eller skole med barn og unge. Jeg har en del oppfølging og veiledning av systemer i kommune som skole, barnehage samt andre tjenester. Jeg vil også kunne ha støttefunksjon inn mot andre hjelpetjenester. Bidrar også i ulike prosjekter knyttet til å bygge opp kompetanse innen ulike områder i kommunen.

– Hva er det beste med jobben din?

– Variasjonen i jobben. Jeg har nå jobbet en del ulike steder og fått kjenne på en del ulike type jobber som psykolog. Liker godt å jobbe selvstendig, og det gir en god følelse av å kunne jobbe tett på Flekkefjord kommune. Man blir da godt kjent med de ulike skole og barnehager og det gjør det lettere å få til et godt samarbeid over tid.

– Tidligere jobbet jeg i en større region og hadde da et større geografisk område mens det nå er det hovedsakelig innenfor kommunegrensene jeg har mitt virke.

– Hva er en myte/feilaktig påstand om din profesjon/hvordan du jobber?

– Noe av den vanligste misoppfatningen med hensyn til det å komme til behandling, er at prosessen er som å levere inn bilen på verksted. Mange har en forventning om at man kommer inn for å bli “fikset”, som å bytte en del i bilen som ikke fungerer eller er skadet. De endringsprosesser som skjer må alltid foregå i et samarbeid og det er en aktiv prosess der begge parter må bidra aktivt for at endring skal kunne skje. Når man jobber med barn og unge vil alltid foreldre og skolesystem være viktige samarbeidspartnere i denne prosessen.

– Hvilke trender/endringer ser du i samfunnet etter 23 år i spesialiteten?

– Helsevesenet har endret seg veldig. I dag er det veldig stort fokus på prestasjon, og krav. Dagens unge blir kalt “generasjon prestasjon”. Det henviser til at de opplever at de må prestere. Man skal være på topp på alle områder for å kunne være fornøyd med seg selv. Noen krav stiller man til seg selv, mens andre krav kommer fra omgivelsene og samfunnet generelt, ikke minst sosiale medier. Mens det tidligere kunne være flaut å bli tatt for å være en “streber”, er dette noe det forventes av generasjon prestasjon. Man ser at mange unge sliter med ulike plager. Både angst og depresjon øker men også mer diffuse kroppslige plager. Jeg tror dette kan sees i sammenheng med det press mange opplever og at det er en respons på den overbelastning mange opplever i dagens samfunn. Stress kan for noen resultere i at at det setter seg mer i kroppslige plager, mens andre får mer følelsesmessige reaksjoner. Jeg opplever at det er en jevn og trutt stigning av både kroppslige og psykiske plager blant barn og unge, noe som gjenspeiler seg i bl.a. Ung-data undersøkelsen.

– Hva er ditt beste helsetips?

– En bedre balanse mellom indre behov og ytre krav. Vi må i større grad fokusere på indre behov og finne måter å få disse dekket på og i større grad balansere dette med tenkning om at vi må prestere så bra på alle områder. Det er de høye krav som på sikt skaper uhelse hvis de ikke står i forhold til hverandre. Den gyldne middelvei kan være en fin rettesnor. Man må finne glede og inspirasjon i det man holder på med og selv om krav og forventninger også er en del av livet, så må det balanseres. Man kan ikke drive seg gjennom livet på ren disiplin. Da sier det stopp på et tidspunkt. Hvis man tenker at jobb og skole i større grad er drevet av krav og forventninger, så vil det da kunne være fornuftig at de aktiviteter man bedriver på fritiden i større grad er rettet mot å dekke indre behov.