VI GÅR med raske skritt mot en ny valgkamp, der vi som norske borgere skal sette sammen vårt storting og dermed også gi grunnlag for en regjering. Demokratiet er en skjør institusjon og skal dyrkes og vedlikeholdes med stor omsorg. Vi har sett hvor lett det er å sette demokratiske spilleregler og sedvaner over styr. Det seneste grelle eksemplet var stormingen av Kongressen i Washington 6. januar i år.

POLITIET VARSLER nå økt innsats mot hatefulle ytringer inn mot stortingsvalget. Det er dessverre nødvendig. Dramaet i USA virker fjernt fra oss og for oss, men vi ser flere skremmende utviklingstrekk også i vårt demokrati. I en nylig rapport fra KS vises det til at nærmere halvparten av lokalpolitikere har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller direkte trusler. Det er skremmende opplysninger. Det er slik at også lokale folkevalgte må tåle kraftig skyts og krenkelser på sosiale medier og i kommentarfelter til mediehusene. Et annet funn er at politiet behandler slike hatefulle ytringer og trusler ulikt fra distrikt til distrikt.

HELDIGVIS HAR landets politidirektør Benedicte Bjørndal tatt dette på det høyeste alvor og sagt at politiet skal være spesielt på vakt for denne type hatefulle ytringer som kan være med på å svekke de demokratiske institusjonene og politiske kandidater og folkevalgte. Vi ser at flere og flere mediehus nå stenger sine kommentarfelt fordi det åpenbart ikke er noen filtre blant mange av dem som ytrer seg. Det som skulle være et demokratisk gode, er blitt demokratiets svøpe.

POLITIDIREKTØREN TREKKER i en kronikk på NRK frem en av konklusjonene fra en trusselvurdering som politiet selv har utarbeidet og som blir offentlig om kort tid. Her heter det at «Hatefulle ytringer er en trussel mot demokratiet og har en negativ effekt på samfunnsdebatten når personer eller grupper vegrer seg for å ta del i den offentlige debatten eller de ikke ønsker å ta belastningen ved å la seg rekruttere inn som folkevalgte».

DET ER på tide at hver og en av oss går i oss selv og ser hva som ytres og ikke lar mangel på folkeskikk ta overhånd. Det handler om vårt demokrati.