Kan bli streik: Kommunale sykepleiere og lærere forkastet lønnstilbud

Et enstemmig forbundsstyre i Norsk Sykepleierforbund har i dag forkastet resultatet etter forhandlingene med KS. Det samme gjorde Utdanningsforbundet.

DEL

– Vi vil takke alle medlemmene som har deltatt i avstemningen. I overkant av 40 prosent av medlemmene har deltatt og det er en markant økning i forhold til vår forrige uravstemning som var i KS-området i 2018. Vi ønsket at så mange som mulig deltok, og dette har gitt oss et klart mandat til mekleren. Selv om avstemningen ikke var bindende for forbundsstyret var rådet entydig.. Prosess videre nå er først mekling, og om det ikke blir enighet der er neste steg streik, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i NSF.

Kommunenes Sentralforbund er meddelt svaret fra NSF. Larsen viser til den store sykepleiermangelen som bakteppe for det man nå går inn i.

Stor mangel

Larsen påpeker at sykepleiermangelen er ramme alvor for de som bærer konsekvensene.

– Sykepleiere er den yrkesgruppen det er størst mangel på i Norge. Det viser både NAVs tall, SSB sine tall og KS arbeidsgivermonitor. Sykepleiernes signal i uravstemning er slik sett ikke bare for seg selv, men også på vegne av pasienter og pårørende. Befolkningens helsetjeneste avhenger av sykepleierkompetanse i pandemi eller ikke, men samfunnskritisk funksjon er særlig synliggjort i år, fremholder forbundslederen.

– Nå er sykepleiere en så knapp ressurs at det meldes om fortvilte rådmenn og ordførere som ikke får tak i livsnødvendig kompetanse. I en bekymringsmelding til Fylkesmannen i Troms og Finnmark kommer det fram at helsefagarbeidere i Nesseby føler seg utrygge når de ikke har sykepleiere å støtte seg på. Ved Helsehuset i Tromsø måtte en hel avdeling stenge fordi de ikke fikk tak i sykepleiere. Nå frykter mange over hele landet hva som kan skje hvis det nå kommer en ny smittetopp som rammer tjenestene.

Etterlyser tiltak

– Dette tariffoppgjøret klarer ikke å løse alt, men vi vet at arbeidsgiver ser samme problem som oss med tanke på mangel på livsnødvendig kompetanse. Ansvarlighet i et tariffoppgjør er derfor å fremvise tydelige tiltak for å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere i kommunens helsetjeneste, påpeker Sverresdatter Larsen.

– Plassoppsigelse er meldt i dag og første mulige streiketidspunkt for sykepleierne i kommunene er første uken i november.

Kan bli legestreik også

Det er forøvrig også brudd i meklingen mellom KS og Legeforeningen. Streik kan først iverksettes fra mandag 26. oktober. Varsel om plassfratredelse kommer innen onsdag ettermiddag.

– Krevende situasjon

– Vi har nå en svært krevende situasjon, der et stort flertall av organisasjonene i de tre største sammenslutningene har sagt ja til forhandlingsresultatet, to har sagt nei, mens Akademikerne har et anbefalt meklingsforslag som er avvist av Legeforeningen på grunn av Kommunelegeavtalen, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.

Oppgjøret for Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund går nå til mekling.

– Før meklingen starter, vil KS vurdere å invitere alle sammenslutninger til en samtale om situasjonen som har oppstått. Forhandlingsresultatet har en ramme på 1,70 prosent, det samme som frontfaget. Men med de betydelige lønnstilleggene til blant annet sykepleiere og barnehagelærere fra i fjor, var det knapt penger å fordele i år, sier Gangsø.

Lærere og sykepleiere sa nei

Samtlige av de 170 som har avgitt stemme ved KS’ uravstemning om hovedtariffoppgjøret 2020 har stemt ja. Disse har til sammen 210.000 ansatte, eller omtrent 48 prosent av alle ansatte i KS-området.

Forhandlinger om hovedtariffavtalen og sentrale lønnsoppgjør skjer mellom KS og forhandlingssammenslutningene (LO kommune, Unio, YS-K og Akademikerne-kommune, som til sammen representerer 40 ulike arbeidstakerorganisasjoner med partsforhold til Hovedtariffavtalen).

Etter forhandlinger ved årets oppgjør, valgte LO kommune, Unio og YS-K å anbefale forhandlingsresultatet overfor sine forbund, med endelig svarfrist i dag, 19. oktober. Når nå alle forbundene i LO, YS og Unio, med unntak av Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund, har akseptert forhandlingsresultatet, betyr det at det foreligger et endelig resultat fra hovedtariffoppgjøret 2020 som gjelder for mer enn 70 prosent av arbeidstakerne i KS-området.

Fulgte rådet fra medlemmene

En tredjedel av Utdanningsforbundets 94.700 medlemmer i KS-området valgte å avgi stemme ved uravstemningen. Av disse stemte 58,5 prosent nei og 41,5 prosent ja. Dette betyr at 19,4 prosent av medlemmene våre i KS har stemt nei til å godta forhandlingsresultatet, 13,8 prosent har stemt ja – og at 66,8 prosent ikke stemte.

Selv om deltakelsen var såpass lav og resultatet totalt sett ikke gir veldig tydelige signaler til forbundsledelsen, valgte et enstemmig sentralstyre å følge rådet fra flertallet av medlemmene som stemte. Det betyr at KS i dag har fått vite at Utdanningsforbundet ikke har godkjent årets tariffoppgjør – og at oppgjøret nå går til mekling hos riksmekleren. Dato for meklingen er foreløpig ikke satt.

Ikke fornøyd

I meklingen møter Steffen Handal som forhandlingsleder på vegne av Utdanningsforbundet, ikke Unio kommune som han vanligvis gjør. Siden alle Unio-forbundene med unntak av Norsk Sykepleierforbund har akseptert KS-oppgjøret, skjer hverken meklingen eller en eventuell konflikt i regi av Unio.

Steffen Handal har stor forståelse for at medlemmene ikke er fornøyde med resultatet i lønnsoppgjøret. Det er ikke han heller.

– Isolert sett er det dårlig. Det sa jeg da jeg kom ut av forhandlingene og det mener jeg fremdeles. En ramme på 1,7 prosent er langt unna det vi hadde lagt planer for da oppgjøret startet i vinter. Men så kom koronapandemien og sendte landet ut i en krise. Mange har mistet jobben. Kommunekassene er bunnskrapte. Dette lønnsoppgjøret ble gjennomført i et unntaksår. Derfor valgte vi å anbefale den samme rammen som andre yrkesgrupper har fått. Vi måtte legge til grunn at det ikke var mer penger å hente fra kommunene og fylkene denne gang, forklarer Handal.

På alvor

Handal forventer at KS tar uravstemningsresultatet på alvor: Lærernes lønnsutvikling har i en årrekke vært for dårlig.

– Vår frustrasjon over dette er både stor og berettiget. Under koronakrisen har lærerne stått i førsterekken og tatt noen av de aller tyngste takene i dugnaden for Norge. Det er godt dokumentert fra flere undersøkelser at lærerne i grunnskolen og videregående opplæring siden mars har lagt ned atskillige timer med ekstraarbeid for å gi elevene best mulig undervisning og oppfølging. De må gi både hjemme- og skoleundervisning, de må snu om på undervisningsopplegg nærmest på dagen når skoler og elever må ut i karantene – og de har fått ansvar for renholdstiltak flere steder. Alt dette ekstraarbeidet gjør de gratis. Det blir omtrent aldri kompensert, verken i form av penger eller avspasering, fastslår Steffen Handal.

Politisk ansvar

Han påpeker også at arbeidsdagene for barnehagelærerne har vært langt mer hektiske og belastende etter gjenåpningen, med høyt sykefravær, lav bemanning og arbeidskrevende smitteverntiltak.

– På toppen av dette ser vi nå at barnehager og skoler over hele landet må kutte i budsjettene. Økonomien blir trangere og trangere, mens myndighetenes krav til medlemmene våre blir flere og flere. Statsråden har i månedsvis lovet full kompensasjon for kommunenes merutgifter til koronatiltak, men foreløpig oppleves dette som tomme løfter for mange av våre medlemmer. Både lærere og ledere er slitne etter å ha strukket seg svært langt i lang tid, konstaterer Handal.

At koronakrisen i enda større grad har tydeliggjort den samfunnskritiske rollen lærere i skole og barnehage har, bør mane politikere – både lokalt og sentralt – til handling, mener Handal.

Kan bli lærer-streik

– Norge trenger sårt flere kvalifiserte lærere, både i barnehagene og i skolene. Å sørge for rekruttering til læreryrkene er et politisk ansvar. Norge har råd til et lønnsnivå for disse yrkene som både rekrutterer og beholder de som er der i dag, sier Handal.

Han understreker videre:

– Med dette bakteppet gikk medlemmene til uravstemningen over årets oppgjør. Resultatet gir et godt bilde av situasjonen. Ansvaret for å finne en løsning i meklingen som ligger foran oss må også KS ta sin rettmessige del av. De økonomiske omstendighetene er de samme som da vi forhandlet i september. I tillegg har de andre hovedsammenslutningene godtatt oppgjøret. Det gir oss dessverre et veldig lite handlingsrom. Likevel skal det mekles. Vi går inn i dette med forventning om at alle involverte erkjenner alvoret og tar medansvar for å finne en løsning som peker framover og indikerer den positive lønnsutviklingen landets lærere virkelig fortjener.

Dersom vi ikke kommer til enighet med KS i meklingen, vil Utdanningsforbundet ta ut medlemmer i KS-området i streik. Oslo kommune er eget tariffområde og derfor ikke omfattet av denne uravstemningen.

Artikkeltags