Det samlede økonomiske kravet fra jordbruket i årets jordbruksoppgjør er 11,567 milliarder kroner. Dette består av en kompensasjon for kostnadsvekst i 2022 på 2,407 milliarder og økt ramme på 9,16 milliarder for 2023.

– Vi står i en ekstraordinær situasjon, internasjonalt og nasjonalt. De endringene vi ser rundt oss, har helt andre dimensjoner enn det vi vanligvis forholder oss til i jordbruksoppgjørene. Det er stor usikkerhet rundt tallene, og det er vanskelig å forutse hvordan kostnader og inntekter vil utvikle seg over tid, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

– Forhandlingene vil bli krevende og kravet har store konsekvenser for budsjett, matpriser og norsk jordbruks konkurransekraft på sikt. Regjeringen vil vurdere kravet både ut fra dette og avveininger opp mot et samlet budsjett, sier Søyland.

Staten vil legge fram sitt tilbud til jordbruket onsdag 4. mai. Forhandlingene skal være avsluttet 16. mai.

– Skal bøndene fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

– Kravet uttrykker den svært alvorlige økonomiske situasjonen i landbruket. Mens behovet for egen matproduksjon har økt, står vi i fare for å redusere den i Norge.

Historisk høy kostnadsvekst

I kravet ber jordbruket om en samlet kostnadskompensasjon for den ekstraordinære kostnadsøkningen i 2021 og ut 2022, beregnet til totalt 2,4 mrd.kr.

– Kostnadsveksten er uten sidestykke, og krigen i Ukraina har akselerert kostnadsøkningene ytterligere. Dette er langt høyere enn forutsatt fra fjorårets oppgjør, og må bli kompensert fullt ut. Utbetalingen må skje så raskt som mulig, noe også regjeringen har lovet næringen, understreker Gimming.

Som en del av utbetalingen foreslår jordbruket en egen ordning for å kompensere for de høye gjødselkostnadene. – Det er helt nødvendig i jobben med å sikre årets matproduksjon, sier Gimming.

Matproduksjon den beste beredskapen

Inntektsveksten har over flere år vært lav, og nye tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser et kraftig fall i inntektene for 2022. Det viser behovet for et solid løft. Jordbruket krever en inntektsvekst på 125.300 kr per årsverk i 2023. Av dette går 100.000 kr til å tette gapet mellom bondens inntekt og andre grupper.

– For å ha med oss bonden framover, og trygge norsk matberedskap, må vi løfte alle produksjoner, uansett størrelse og hvor i landet gården ligger. Vi styrker norsk matkornproduksjon, noe også regjeringen har gitt klare løfter om. Og vi løfter sau og ammeku særskilt for å sikre bruk av grasressursene i distriktene, sier Gimming.

Krigen i Ukraina har vist sårbarheten både i verdens og Norges matberedskap. – Med dette kravet trygger vi en løpende norsk matproduksjon framover. Norsk landbruk trenger en snuoperasjon, og dette kravet representerer starten på denne snuoperasjonen. Vi må sørge for at de som er i næringen blir med videre og at de unge har lyst til å overta, påpeker Bjørn Gimming.

Her er hovedgrepene i jordbrukets krav

  • Et kraftig inntektsløft som betydelig reduserer gapet mellom bonden og andre grupper i samfunnet.
  • Utbetaling av full kostnadskompensasjon i 2022 som inkluderer en målrettet ordning for kompensasjon av økte gjødselkostnader.
  • Full kostnadsdekning i 2023.
  • Styrker kornproduksjonen gjennom kraftig økning av målprisen for korn. Det vil redusere importavhengigheten.
  • Prioriterer sau og ammeku særskilt, blant annet gjennom nytt driftstilskudd for sau, nytt tilskudd til ku med kalv på beite og økte tilskudd til drift, areal, husdyr og beite.
  • Styrker tilskudd til alle produksjoner.
  • Bedrer velferdsordningene ved å øke tilskuddene til avløsning ved sykdom, ferie og fritid og utvide avløserordningen ved sykt barn.
  • Styrker klimaarbeidet gjennom satsing på blant annet fornybar energi, gratis klimarådgivning til alle bønder, og utvikling av Landbrukets klimakalkulator
  • Etablerer nytt dyrevelferdstilskudd for de som er med i Dyrevelferdsprogram.

Den økonomiske rammen

  • Samlet krav for 2022 og 2023 er på 11,5 mrd.kr.
  • Jordbruket krever en samlet kostnadskompensasjon på 2,4 mrd.kr. for 2021/2022, og at den utbetales så raskt som mulig i år.
  • Ramme på kravet for 2023 er 9,16 mrd.kr., hvorav 5,6 mrd.kr. er kostnadsdekning, og øvrig sum går til inntektsøkning. Det vil gi en samlet inntektsvekst på 125.300 kr per årsverk, og av dette går 100.000 kr per årsverk til å tette gapet mellom bonden og andre grupper.
  • Kravet finansiers med økte målpriser på totalt 1,5 mrd.kr. (herav 673 mill.kr. til kostnadskompensasjon) og budsjettoverføringer 8,1 mrd kroner.
  • Jordbruksfradraget utgjør 228 mill.kr.