Krigen 1940–1945

GLEDE: Fredagsdagene i Oslo i 1945.

GLEDE: Fredagsdagene i Oslo i 1945.

DEL

Meninger«Norge i rødt, hvitt og blått» ble ikke skrevet i 1945. Den ble derimot diktet i 1941, som et innslag i en revy på Chat Noir, under tittelen «Det skal lyse igjen over byen.” Innslaget ble imidlertid stanset av sensuren. Det tredje verset ble noe omskrevet i 1945. I originalteksten heter det:

«De kjemper både hun og han, snart lyser seierens baunebrann utover ut over Norges land…..Som en regnbuens tegn under skyen, skal det en gang i fremtiden stå, det skal glitre igjen over byen, i det røde og hvite og blå. Det skal runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fått: «Du skal atter bli vårt, gamle Norge, vi skal kle deg i rødt, hvitt og blått.» Sangen ble helst sunget i lukkede rom under krigen.

«De kjemper både hun og han». En kan vel ane at det den gang ikke ble tenkt bare på dem som kjempet med våpen i hånd eller var aktive i illegalt arbeide, men også alle dem som strevde med å holde hjulene i gang under nytt styre. Bestemmelser og restriksjoner trådde raskt i kraft. Kampen for det daglige brød startet tidlig i 1940, med rasjonering på mel og brødvarer, sukker, klær og skotøy. Poteter reddet mange fra å sulte. Folk kunne etablere sin egen potetparsell, men ikke alle var i stand til å spa opp gamle parker eller jorder, det som ble stilt til disposisjon.

Befolkningen levde bak tette blendingsgardiner. Uten gatelys var det stummende mørkt når høstmørket satte inn. Skinnet fra en liten lommelykt var det eneste som ble tillatt.

Folk prøvde å leve et «normalt» liv, ut fra slik situasjonen var. Det var kreativitet, samhold, glede og gode stunder, men usikkerhet, utrygghet og angst lå ofte under.

De fem krigsårene med okkupasjon, der en fremmed stat hadde makt og myndighet og styrte med hard hånd, det var en periode, ekstraordinær, fullstendig annerledes enn årene før 9. april 1940 og etter 8. mai 1945.

Ca. 10 000 nordmenn døde eller ble drept i løpet av krigen. De første ble drept i kamper i april og fremover i 1940, andre i trefninger senere. Mange ble drept i konsentrasjonsleirer eller sultet i hjel. Andre ble torturert til døde eller tok sitt eget liv i frykt for å røpe andre under torturen. Det var sabotasjer med tap av liv, tilfeldige arrestasjoner, gisseltakinger og likvidasjoner. Flere tusen sjøfolk mistet livet i torpederinger. Det var flyalarmer, bombing og ødeleggelser. Og Finnmark ble brent.

Men så kom 8. mai 1945, okkupasjonen var over. Norge var igjen et fritt land.

Ja, «VI», Norge, hadde vunnet krigen og «VI» vant freden


Artikkeltags